Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 4. januar 2024. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

USA er verdens største produsent av kjernekraft. Landet har 93 kjernereaktorer i drift med en samlet ytelse på 95,5 gigawatt (GWₑ). Årlig produksjon utgjør over 30 prosent av verdens samlede produksjon av kjernekraft, men i de siste årene har utbygging av nye reaktorer for en stor del stanset opp.

I 2019 var USAs samlede produksjon av elektrisk energi 4392 terawattimer (TWh). De viktigste energikildene var naturgass, som sto for 1640 TWh (37 prosent), og kull 1070 TWh (27 prosent). Bidraget fra kjernekraft var 843 TWh, som tilsvarer 19 prosent av kraftproduksjonen i landet. Vannkraft (311 TWh) og andre fornybare energikilder (798 TWh) utgjør 18 prosent av kraftproduksjonen.

Per innbygger var forbruket i 2019 11 600 kWh. De siste årene har landets samlede forbruk av elektrisk energi vært forholdsvis stabilt, men ventes å øke til rundt 5000 TWh i 2030.

USA har vært en pioner med å utvikle kjernereaktorer for kommersiell bruk. Landet har bygd opp en betydelig kjernekraftindustri, men de siste årene har denne industrien lidd alvorlige tilbakeslag. Trykkvannsreaktoren ble utviklet av Westinghouse og den første kommersielle versjonen kom i drift 1960. Denne reaktortypen er nå den mest brukte i verden. En første prototyp av kokvannsreaktoren, som er den andre mest brukte reaktoren, ble også utviklet i USA.

Av landets 93 kjernereaktorer i drift er 63 trykkvannsreaktorer og 30 kokvannsreaktorer. Kjernekraftverkene har blitt en stadig mer pålitelig leverandør av elektrisk energi. Etter 2001 har kraftverkene oppnådd en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på over 90 prosent, mot rundt 70 prosent på 1970-tallet. Produksjonskostnadene til kraftverkene er også forbedret, fra $42/MWh (46 øre/kWh) i 2012 til $30/MWh (33 øre/kWh) i 2019.

Landets kjernekraftindustri ble hardt rammet av ulykken ved Three Mile Island (TMI) i 1979. Etter ulykken ble mer enn 100 bestillinger på nye kjernereaktorer kansellert. Flere av dem var under bygging og dette førte til at også enkelte kraftselskaper gikk konkurs. Etter TMI-ulykken ble kravet til sikkerhet skjerpet og den politiske motstanden mot å bygge nye reaktorer ble så stor at den i praksis stanset videre utbygging. Inntil 2013 ble det ikke igangsatt bygging av nye reaktorer, med den følge at nesten alle reaktorene som er i drift i dag er bygd mellom 1967 og 1990. Kraftverkene hadde opprinnelig lisens for å drifte reaktorene i 40 år, men de statlige reguleringsmyndighetene, representert ved NRC (The Nuclear Regulatory Commission), har nå åpnet for muligheten av å forlenge driftstillatelsen med 20 år.

Utviklingen av kjernekraft i USA er preget av at en forholdsvis stor andel av aktørene er private selskaper. Myndighetenes engasjement begrenser seg til å fastsette økonomiske rammer og reguleringer vedrørende sikkerhet, i tillegg til å finansiere forskning og utvikling. Det er tatt flere initiativ fra myndighetenes side for å fremme utbygging av kjernekraft, men disse har ikke gitt den tilsiktede virkning. Beslutninger om utbygginger tas av private selskaper, blant annet på grunnlag av vurderinger av kraftmarkedet og konkurranseforholdet til andre kraftgenereringsformer. Siden kjernekraft er svært kapitalkrevende og investeringene har en lang tidshorisont, har usikkerheten om det fremtidige kraftmarkedet fått mange investorer til å nøle. Dessuten har lave gasspriser den senere tid skapt tvil om økonomien i nye kjernekraftprosjekter.

Kjernekraftverk Reaktor MWₑ I drift/nedlagt Status
Arkansas Nuclear PWR 1824 1974,80 I drift
Beaver Valley 1,2 2×PWR 1813 1976,87 I drift
Big Rock Point BWR 67 1963/97 Nedlagt
Bonus (demo) BWR 17 1965/68 Nedlagt
Braidwood 1,2 2×PWR 2354 1988 I drift
Browns Ferry 1,2,3 3×BWR 3610 1974,77 I drift
Brunswick 1,2 2×BWR 1870 1975,77 I drift
Byron 1,2 2×PWR 2300 1985,87 I drift
Callaway PWR 1215 1984 I drift
Calvert Cliffs 1,2 2×PWR 1732 1975,77 I drift
Catawba 1,2 2×PWR 2310 1985,86 I drift
Clinton BWR 1062 1987 I drift
Columbia (WNP-2) BWR 1131 1984 I drift
Comanche-Peak 1,2 2×PWR 2400 1990,93 I drift
Cooper BWR 769 1974 I drift
Crystal River PWR 860 1977/13 Nedlagt
Davis Besse PWR 894 1978 I drift
Diablo Canyon 1,2 2×PWR 2256 1985,86 I drift
Donald Cook 1,2 2×PWR 2198 1975,78 I drift
Dresden 1 BWR 197 1960/78 Nedlagt
Dresden 2,3 2×BWR 1773 1971 I drift
Duane Arnold BWR 601 1975/2020 Nedlagt
Edwin I. Hatch 2×BWR 1759 1975,79 I drift
Elk River BWR 22 1964/68 Nedlagt
Enrico Fermi 1 FBR 61 1966/72 Nedlagt
Enrico Fermi 2 BWR 1115 1988 I drift
Fort Calhoun PWR 482 1973/16 Nedlagt
Fort St Vrain HTGR 330 1979/89 Nedlagt
Grand Gulf BWR 1401 1985 I drift
H B Robinson 2 PWR 741 1971 I drift
Haddam Neck PWR 560 1968/96 Nedlagt
Hallam - 75 1963/64 Nedlagt
Harris PWR 967 1987 I drift
Hope Creek BWR 1172 1986 I drift
Humbolt Bay BWR 63 1963/76 Nedlagt
Indian Point 1 PWR 257 1962/74 Nedlagt
Indian Point 2,3 2×PWR 2060 1974,76/2020,2021 Nedlagt
James A. FitzPatrick BWR 813 1975 I drift
Joseph M. Farley 2×PWR 1757 1977,81 I drift
Kewaunee PWR 566 1974/13 Nedlagt
LaCrosse BWR 48 1969/87 Nedlagt
LaSalle 1,2 2×BWR 2271 1984,84 I drift
Limerick 1,2 2×BWR 2268 1986,90 I drift
Maine Yankee PWR 860 1972/97 Nedlagt
McGuire 1,2 2×PWR 2316 1981,84 I drift
Millstone 1 BWR 641 1971/98 Nedlagt
Millstone 2,3 2×PWR 2079 1975,86 I drift
Monticello BWR 628 1971 I drift
Nine Mile Point 1,2 2×BWR 1890 1969,88 I drift
North Anna 1,2 2×PWR 1892 1978,80 I drift
Oconee 1,2,3 3×PWR 2554 1973,74,74 I drift
Oyster Creek BWR 619 1969/2018 Nedlagt
Palisades PWR 805 1971 I drift
Palo Verde 1,2,3 3×PWR 3937 1986,86,88 I drift
Peach Bottom 1 HTGR 40 1967/74 Nedlagt
Peach Bottom 2,3 2×BWR 2631 1974,74 I drift
Perry BWR 1240 1987 I drift
Pilgrim BWR 677 1972 I drift
Pigua - 12 1963 Nedlagt
Point Beach 1,2 2×PWR 1182 1970,72 I drift
Prairie Island 1,2 2×PWR 1040 1973,74 I drift
Quad Cities 1,2 2×BWR 1819 1973,73 I drift
R E Ginna PWR 560 1970 I drift
Rancho Seco PWR 873 1975 Nedlagt
River Bend BWR 967 1986 I drift
Salem 1,2 2×PWR 2327 1977,81 I drift
San Onofre 1 PWR 436 1968/92 Nedlagt
San Onofre 2,3 2×PWR 2150 1983/13 Nedlagt
Seabrook PWR 1246 1990 I drift
Sequoyah 1,2 2×PWR 2291 1981,82 I drift
Shippingport PWR 60 1958/82 Nedlagt
Shoreham BWR 820 1986/89 Nedlagt
South Texas 1,2 2× PWR 2560 1988,89 I drift
St. Lucie 1,2 2×PWR 1968 1976,83 I drift
Surry 1,2 2×PWR 1676 1972,73 I drift
Susquehanna 1,2 2×BWR 2514 1983,85 I drift
Three Mile Island 1 PWR 819 1974/2019 Nedlagt
Three Mile Island 2 PWR 880 1978/79 Nedlagt
Trojan PWR 1095 1976/92 Nedlagt
Turkey Point 3,4 2×PWR 1658 1972,73 I drift
Vallecitos VBWR BWR 24 1957/63 Nedlagt
Vermont Yankee BWR 605 1972/14 Nedlagt
Virgil C Summer 1 PWR 973 1984 I drift
Vogtle 1,2 2×PWR 2302 1987,89 I drift
Waterford PWR 1168 1985 I drift
Watts Bar 1,2 2×PWR 2321 1996,16 I drift
Wolf Creek PWR 1200 1985 I drift
Yankee Nps PWR 167 1961/91 Nedlagt
Zion 1,2 2×PWR 2080 1973/98 Nedlagt
SUM (reaktor i drift) 93 95 523

I 2018 var det kun 2 nye reaktorer som var under utbygging, og disse ventes å komme i drift i 2022. Det er lagt fram forslag og planer om en rekke utbyggingsprosjekter, men de er enten suspendert eller kansellert.

Kjernekraft har lenge vært en viktig del av landets langsiktige energistrategi, blant annet som en del av måloppfyllelsen om å gjøre seg mindre avhengig av fossil energi. I likhet med andre land er kjernekraft i USA fremdeles omstridt, der opinionen har delt seg på midten i synet på kjernekraftens fremtid. Dette har åpnet for at større vekt nå legges på å utvikle fornybare energikilder som sol- og vindenergi.

I 2015 la EPA (US Environmental Protection Agency) frem en plan (Clean Power Plan) som skulle redusere utslippene av klimagasser fra eksisterende kraftverk som bruker fossilt brensel. Målet var at utslippene fra amerikanske kraftverk skulle være 25 prosent lavere i 2020 enn nivået fra 2005, med ytterligere reduksjoner mot 2030. Det ble lagt til grunn at utslippsreduksjonen i hovedsak skulle skje ved hjelp av fornybare energikilder som vind- og solkraft, men det ble også åpnet for ny kjernekraftproduksjon. Denne planen ble reversert av de føderale myndigheter i mars 2017, men det er uklart hvor stor betydning dette vil få i praksis. Dertil er det mye opp til den enkelte delstat å avgjøre hvordan kraftutbyggingen skal skje fremover.

Per desember 2018 er det igangsatt arbeid med å bygge fire nye reaktorer, med en samlet kapasitet på 5 000 MWₑ. Arbeidet med to av disse reaktorene ble stanset i 2017, grunnet høye kostnader og usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel etter utslippsfri produksjon av elektrisk energi. I de senere årene har ny produksjonskapasitet ikke på langt nær oppveid avviklingen av gamle reaktorer. I perioden 2010 til 2020 ble 9 reaktorer, med en samlet kapasitet på 6673 MWₑ, lagt ned. Det er ventet at flere reaktorer vil bli avviklet i årene fremover.

Det foreligger konkrete planer om å bygge ytterligere to reaktorer med en samlet kapasitet på 3100 MWₑ. Arbeidet er ventet å komme i gang fra 2023 og utover. I tillegg er det foreslått ytterligere 17 nye prosjekter som omfatter både store reaktorer og små modulære reaktorer som nå er under utvikling. Det er imidlertid usikkert hvor mange som blir realisert. Erfaringene så langt er at mange av prosjektene som legges fram, etter en tid kanselleres eller stilles i bero.

Reaktor Type MWₑ I gang I drift
Vogtle 3 AP1000 1250 2013 2022
Vogtle 4 AP1000 1250 2013 2022
Virgil C Summer 2 AP1000 1250 2013 utsatt*)
Virgil C Summer 3 AP1000 1250 2013 utsatt*)
SUM, under oppføring 2 2500 - -
SUM, anleggsstopp 2 2500 - -

*) Byggearbeid stanset