Norsk Maritimt Museum er et landsdekkende museum med ansvar for å samle, forske og formidle maritim kulturarv. Museet har både innendørs og utendørs utstillinger i et maritimt miljø på Bygdøy i Oslo og er et av flere museer som hører inn under stiftelsen Norsk Folkemuseum fra 2015. Det fikk sitt nåværende navn Norsk Maritimt Museum i 2010.
Historikk
Museet ble stiftet som Norsk Sjøfartsmuseum i 1914 som et nasjonalt museum, men samlingene ble først offentlig tilgjengelige i 1929 da museet flyttet fra den gamle Generalitetsgården til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I 1960 overtok museet det nåværende området på Bygdøynes hvor museet eier et areal på rundt 50 dekar. Flere andre maritime museer er plassert like ved. Polarskipet Fram fikk sitt hus på området i 1935, og Kon-Tiki Museet ble åpnet i 1950. I 1958 reiste Sjøfartsmuseet Båthallen som presenterer tradisjonelle bruksbåter og kystkulturens mangfold. Siste byggetrinn i museumsanlegget ble innviet 1974 og ble tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen.
Polarjakten Gjøa er utstilt på området, og utgjør med naust, båthus og strand et levende museumsmiljø. Like ved står Krigsseilermonumentet som ble reist i 1980 til minne om falne sjøfolk i krigen 1939–1945 og er laget av billedhuggeren Joseph Grimeland. Supervideografen, med filmer produsert av Ivo Caprino, ble installert i 1996.
Andre oppgaver
Museet arbeider aktivt med fartøyvern og tilbyr tokt blant annet for skoleelever med skonnerten Svanen fra 1916 og renessansebåten Vaaghals, en seilende replika eller rekonstruksjon av et vrakfunn fra Bjørvika i Oslo.
Museet har en marinarkeologisk avdeling som på oppdrag fra staten forvalter maritime kulturminner under vann i landets ti sørligste fylker, både langs kysten og i innlandet. Museumsbiblioteket omfatter maritim litteratur, tegninger, fotografier og arkiver.