Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Kjersti Kanestrøm Lie 1. august 2023. Artikkelen endret 10 tegn fra forrige versjon.

Plantefarging er den eldste kjente fargeteknikken som er blitt brukt på tekstiler. Fargestoffer kan utvinnes av mange forskjellige planter, og i noen tilfeller også av dyr, for eksempel skjoldlus og snegler. Fargestoffet finnes i forskjellige deler av planten, i blader, blomster, bark eller røtter. I tropene vokser det også trearter der fargestoffet finnes i selve veden.

Plantefarger brukes til farging av naturfibre, av disse er ull, silke og lin de viktigste. Da de syntetiske fargestoffene begynte å komme i siste halvdel av 1800-tallet, ble bruken av plantefargene sterkt redusert. I dag brukes plantefarger først og fremst til prydtekstiler.

Plantefargestoffer er, med unntak av indigo, løselige i vann. For å få fargestoffet til å feste seg til tekstilfiberen er det vanligvis nødvendig også med et beisemiddel. Dette kan være forskjellige metallforbindelser, mest brukt er kaliumaluminiumsulfat (alun).