Trikotasje er stoff som er strikket på maskin, enten for masseproduksjon i industrien, eller for hjemmeproduksjon. Maskinstrikk kalles også trikotasje eller jersey.
Trikotasje brukes mest om industrielt fremstilte strikkede klær og også om den delen av tekstilindustrien som arbeider med strikkede stoffer. Jersey var opprinnelig et glattstrikket stoff av grove ullfibre, men etter hvert har ordet blitt en vanlig betegnelse for maskinstrikket metervare.
Svært mange plagg sys i dag av jersey slik som t-skjorter, treningsplagg, og i økende grad også mer formell påkledning som kjoler, skjorter, bukser og til og med dresser. Jersey brukes også i økende grad til innredningstekstiler, slik som sengetøy.
Strikkemaskiner
Strikkemaskiner kan strikke mer eller mindre ferdige plagg og plaggdeler, eller produsere metervare som så klippes og sys til plagg.
Flatstrikkemaskiner strikker kun frem og tilbake og kan brukes til å strikke metervare eller flate plaggdeler. Rundstrikkemaskiner strikker som navnet tilsier rundt og rundt og er velegnet for å strikke strømper, eller større runde plaggdeler.
Moderne strikkemaskiner kan også strikke ferdige plagg, dette kalles «whole garment», og gjør at de mest tid og kunnskapskrevende håndverksprosessene, slik som lenking, ikke lenger blir nødvendig.
Tettheten og tykkelsen på nålene i maskinen avgjør strikkefastheten, men også for hvor tykt garn maskinen kan strikke med. Gauge er et engelsk mål på tettheten av nålene.
I maskinstrikking skjelner man mellom veftstrikking og varpstrikking.
Veftstrikking
Veftstrikking er det vanligste og ligner mest på håndstrikking. Det vil si at strikkes en maske om gangen, tvers over varen, i horisontal retning. Ved veftstrikking brukes én tråd. Derfor kalles dette også for entrådet vare.
Varpstrikking
Varpstrikking er en felles betegnelse for en vare strikket med parallelle, vertikale tråder som på en vevstol. Ved varpstrikking brukes flere tråder (som renning i en vev). Derfor kalles dette også for flertrådet vare. Løkkene går i sikksakk i varens lengderetning og bindes på denne måten til hverandre. De kan ikke rekkes opp.
Ulike masker
Som i håndstrikk brukes det en rekke ulike masker i maskinstrikk.
Single jersey er glattstrikk med rettmaskene på den ene siden og vrangmaskene på den andre. Singel jersey fremstilles på én nålrekke og kalles derfor også enkeltstrikket jersey. Stoffet er elastisk i tverretningen og har en tendens til krølle seg inn på kanten.
Rib er vertikale rader av vrange og rette masker, det samme som vrangbord. Den blir fremstilt på to motstående nålrekker, en dobbeltseng. Varen er elastisk i tverretningen.
Interlock er et dobbeltstrikket stoff som har lik for- og bakside, oftest en glatt overflate med rette masker. Stoffet kan også kalles double jersey. Det strikkes på to nålrekker som arbeider vekselsvis. Interlock er tett, men mindre elastisk.
Strikket frotté har et ekstra trådsystem som danner løkker og dermed et tykkere stoff med en eller to sider som gir mye isolasjon fordi det er plass til mye luft mellom løkkene.
Strikket velur lages som strikket frotté, men løkkene er skåret opp slik at det danner korte trådender.
Piké er et småmønstret stoff med forhøyninger og fordypninger. Det fremstilles som en veksling mellom glattstrikking og interlock. Bindingen brukes for eksempel i poloskjorter.
Historie
Den første strikkemaskinen, William Lee's Knitting frame (også kalt Stocking frame), ble funnet opp i 1589. Selv om det skjedde en viss utvikling av denne, kom mange viktige oppfinnelser først på midten av 1800-tallet. De satte fart i utviklingen mot vår tids helmekaniserte strikkemaskiner.
Strikkemaskinene var de første tekstilmaskinene som tok i bruk moderne elektronikk og datateknikk til nålestyring for mønsterstrikking i begynnelsen av 1970-årene, og senere til styring av andre funksjoner, til overvåking og registrering. Dagens whole garment-maskiner omtales av og til som 3d-printere.
Egenskaper
Strikkede stoffer krøller mindre enn vevde stoffer ved bruk og vask, og er også mer tøyelige og elastiske. Dimensjonsstabiliteten er derimot vanligvis dårligere for strikkede stoffer, bortsett fra stoffer fremstilt av garn av syntetiske fibrer i faste og tette bindinger.
Som følge av både billigere fremstillingsmåte og funksjonelle fordeler når det gjelder krølling, komfort med mer har strikkede stoffer overtatt en god del bruksformål som tidligere utelukkende var forbeholdt vevde stoffer. Denne utviklingen har resultert i at produksjonsvolumet av strikkede stoffer økte jevnt siden strikkede plagg ble alminnelig på begynnelsen av 1900-tallet og ikke minst i i 1960- og 1970-årene.
En viktig grunn til maskinstrikkingens popularitet er fremveksten av ferdigvareindustiren. Med mer tøyelige stoffer er det enklere å lage plagg som passer til flere. Vevde stoffer og tettsittende klær krever mer tilpassing til den enkelte.