Versj. 15
Denne versjonen ble publisert av Norsk biografisk leksikon 2. juni 2023. Artikkelen endret 6424 tegn fra forrige versjon.

Samskriving av NBL- og SNL-artikkel. SKAL GJØRES AV REDAKSJONEN, ikke av fagansvarlige.

er en norsk forfatter som var en av de sentrale skikkelsene i Profil-kretsen sist i 1960-årene.

Han debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966), fulgt av romanen Munnene (1968) og novellesamlingen Den avskyelige snømannen (1970). Fra sin virksomhet som kritiker og anmelder utgav Haavardsholm i 1969 essaysamlingen Kartskisser. Med Zink. Sju lesestykker (1971; to av novellene filmatisert 1978 under tittelen Det andre skiftet) vakte han berettiget oppsikt. De andre mer dagsaktuelle og politisk orienterte bøkene fra 1970-årene vant ikke samme leserkrets: Grip dagen (1973), Historiens kraftlinjer (1975), Poesi – maktspråk (1976) og intervjusamlingen Skrive og kjempe (sammen med Arngeir Berg, 1977).

I 1978 kom romanen Boka om Kalle og Reinert (filmatisert 1980 under tittelen At dere tør!). Etter de mange halvt sakstilknyttede bøkene vendte Haavardsholm tilbake til novelleformen i Svarte fugler over kornåkeren (1981; tittelnovellen filmatisert 1983) og til romanen med Drift (1980), Store fri (1983) og Roger, gult (1985); den siste en skildring av oppvekst i Oslo i 1960-årene, knyttet til Sandemose-myten. Hans interesse for Sandemose har også resultert i biografien Mannen fra Jante (1988), og Haavardsholm har dessuten skrevet biografiene Martin Linge – min morfar (1993), Øst for Eden. En biografi om Johan Borgen (2000) og Et rom i flammer. Ola Bauer (2010).

Romanen Ikke søkt av sol (1994) tar utgangspunkt i en faktisk hendelse under den annen verdenskrig, mens Huleskyggen (1990) og Det innerste rommet (1996) fokuserer på oppvekst og liv i etterkrigs-Norge. Italienerinnen (1998) er en roman som blant annet handler om forholdet mellom far og sønn, mens Lilit (2001) i likhet med mange av Haavardsholms romaner griper tilbake til 1968-generasjonens idealer som nå er kommet på avstand.

Gutten på passbildet (2004) er en oppvekstroman med sterke innslag av forfatterkommentarer fra et senere tidspunkt i livet. I Tjue (2006) møter vi igjen mange av de samme personene. Med Bildet på baksiden (2008) avslutter Haavardsholm denne trilogien som blant annet tegner portretter av flere generasjoners far/sønn-forhold.

En samling med et bredt utvalg av forfatterens tidlige tekster, Det som er og det som ikke er, kom i 2005.

Han har vært redaksjonell medarbeider i Profil og Vinduet og kritiker i Dagbladet.

  • Svarte natta (Noveller, Oktober, 2015)
  • Til Nuuk (Roman, Oktober, 2014)
  • Dødsøyeblikket (Noveller, Oktober, 2012)
  • Besøk på Ekely (Roman, Oktober, 2011)
  • Et rom i flammer. Ola Bauer – en biografi (Oktober, 2010)
  • Bildet på baksiden (Roman, Oktober, 2008)
  • Tjue (Roman, Oktober, 2006)
  • Det som er og det som ikke er. Tidlige tekster (Oktober, 2005)
  • Gutten på passbildet (Roman, Oktober, 2004)
  • Noveller om ungdom (Noveller, Oktober, 2002)
  • Lilit (Roman, Oktober, 2001)
  • Øst for Eden. En biografi over Johan Borgen (Gyldendal, 2000)
  • Italienerinnen. (Roman, Oktober, 1998)
  • Det innerste rommet (Roman, Oktober, 1996)
  • Essays i utvalg (Essays, Oktober, 1996)
  • Eirik og kjellerdøra (Barnebok, Damm, 1996)
  • Taushetens pris (Essays, 1995)
  • Ikke søkt av sol (Roman, 1994)
  • Litteraturhistorie for den videregående skole (medforfatter) (Sakprosa, 1993)
  • Martin Linge – min morfar (Roman, 1993)
  • Huleskyggen (Roman, 1990)
  • Mannen fra Jante. Et portrett av Aksel Sandemose (Biografier og memoarer, 1988)
  • Roger, gult (Roman, 1986)
  • Store Fri (Roman, 1983)
  • Svarte fugler over kornåkeren. (Noveller, 1981)
  • Drift (Roman, 1980)
  • Boka om Kalle og Reinert (Roman, 1978)
  • Poesi, maktspråk (Essays, 1977)
  • Historiens kraftlinjer (Roman, 1975)
  • Grip dagen (Lyrikk, Gyldendal, 1973)
  • Zink (Kortprosa, 1971)
  • Den avskyelige snømannen (Noveller, 1970)
  • Kartskisser (Essays, 1969)
  • Munnene (Roman, 1968)
  • Tidevann (Noveller, 1966)
  • Rottem, Øystein. 1997. Norges litteraturhistorie, bind 7: Inn i medietidsalderen
  • Rønning, Helge: «Ufrihet og frigjøring - linjer i Espen Haavardsholms forfatterskap» i Rønning, Helge, red. 1977. Linjer i nordisk prosa: Norge 1965-1975, side 159-188
  • Thon, Jahn: «Espen Haavardsholms skrivevirksomhet 1966-76» i NLÅ 1977, side 148-169

er en sentral skikkelse i den forfattergenerasjonen som debuterte i annen halvdel av 1960-årene.

Haavardsholm vokste opp i bl.a. Oslo og København, og han tok examen artium på Oslo katedralskole 1963. De første skrittene på forfatterbanen ble tatt i gymnastiden, da han skrev svært innsiktsfullt om litterære emner i skoleavisen. Erfaringer fra skoletiden finnes i romanen Roger, gult, som er tematisk inspirert av Aksel Sandemoses forfatterskap. Etter artium studerte han filologi ved Universitetet i Oslo, men arbeidet ved siden av studiene som litteraturkritiker, tidsskriftredaktør og forfatter, og han ble cand.philol. (med norsk hovedfag) først 1977, med en hovedoppgave om den svenske forfatteren Sven Lindqvist (trykt i essaysamlingen Poesi, maktspråk). Som ung student arbeidet han skoleåret 1967/1968 som lærervikar på Innhavet skole i Hamarøy sammen med sin daværende kone, forfatteren Liv Køltzow. Han har også bodd i kortere tid i Spania, USA og Italia.

Da Haavardsholm debuterte 1966 med novellesamlingen Tidevann, hadde han allerede skrevet en del litteraturkritikk, bl.a. i Dagbladet. Hans interesse for en modernistisk prosatradisjon viste seg i kritikken og i en rekke essays, samlet i Kartskisser (1969). Han var redaksjonssekretær i tidsskriftet Vinduet 1966–68. Haavardsholm inntok en viktig rolle som formidler mellom nordiske forfattere som hadde et felles ønske om å bryte opp fra tidligere diktergenerasjoners posisjoner – politisk og litterært. I norsk sammenheng har vennskapet og holdningsfellesskapet med Dag Solstad betydd mye for forfatterskapet.

Haavardsholms forfatterskap kan deles i fire hovedperioder. Den første kjennetegnes av en modernistisk orientering og er konsentrert rundt mellommenneskelig tematikk. Haavardsholm forholdt seg til prosamodernismen i en rekke essays bl.a. i tidsskriftet Profil, der han var et drivende medlem av redaksjonen 1966–72. Den andre fasen består av verk med klar marxistisk tendens. Den tredje fasen representerer en psykologisk vending, preget av et oppgjør med og en forklaring på hvorfor en generasjon unge intellektuelle vendte seg til en autoritær marxisme-leninisme. Den fjerde fasen innebærer en økt interesse for forutsetningene for individuell historisk utvikling.

Romandebuten Munnene (1968) dreier seg om hvordan identitet er knyttet til sosiale spill, og den introduserer en tematikk som er gjennomgående i hele forfatterskapet: Det kretser om utopisk frihetslengsel på den ene siden, og den daglige tilværelsens ufrihet på den annen, som i novellesamlingene Den avskyelige snømannen og Svarte fugler over kornåkeren og i romanene Huleskyggen og Det innerste rommet.

Forfatterskapets klare politiske vending kom til uttrykk i den vellykkede «brechtske» prosasamlingen Zink (1971), i den mislykkede sosialrealistiske romanen Historiens kraftlinjer og den mer vellykkede Boka om Kalle og Reinert. Et nølende oppgjør med denne fasen kom i romanen Drift (1980), som Haavardsholm senere fulgte opp i behandlingen av forbindelsene mellom 1930-årenes kulturradikalisme og 1970-årenes politisering, bl.a. i romanen Store Fri. Interessen for mellomkrigstiden har en biografisk dimensjon i forbindelsen til foreldrenes ungdomstid. Denne vendingen kommer også til uttrykk i Martin Linge – min morfar, som igjen knytter an til Haavardsholms bøker med stoff fra krigen – Ikke søkt av sol og Taushetens pris. Gutten på passbildet (2004) er en oppvekstroman med sterke innslag av forfatterkommentarer fra et senere tidspunkt i livet. En samling med et bredt utvalg av forfatterens tidlige tekster, Det som er og det som ikke er, kom 2005.

1988 utgav Haavardsholm Mannen fra Jante, et portrett av Aksel Sandemose, som er den ene av to eldre norske forfattere som har betydd mye for forfatterskapet hans; den andre er Johan Borgen. Allerede i de tidligste essayene og novellene forholder Haavardsholm seg til tematikk og stil hos Borgen, og i år 2000 publiserte han en omfattende biografi over Borgen, Øst for Eden.

Noen av Haavardsholms bøker fra 1970-årene har gitt ham rykte for å være en typisk syttitalls-«ml-forfatter». Denne fasen utgjør imidlertid et intermesso i et mangslungent og stilsikkert forfatterskap, som uttrykker en søkende holdning og en betydelig innsikt i sammenhengen mellom psykologiske og sosiologiske mønstre.

  • Tidevann, noveller, 1966
  • Munnene, roman, 1968
  • Kartskisser, essays, 1969
  • Den avskyelige snømannen. Åtte noveller om utopier, 1970
  • Zink. Sju lesestykker, 1971 (to av novellene i samlingen ble 1978 filmatisert av Lasse Glomm under tittelen Det andre skiftet)
  • Grip dagen. Almanakk 22. januar 1972 – 22. mai 1973, 1973
  • Historiens kraftlinjer, roman, 1975
  • Partiskhet. Samtaler med skandinaviske prosaforfattere (sm.m. A. Berg), 1975
  • Poesi, maktspråk. Klippbok 1964–1976, essays, 1976
  • Skrive og kjempe. Samtaler med seks skandinaviske samtidspoeter (sm.m. A. Berg), 1977
  • Boka om Kalle og Reinert, roman, 1978 (3. utg. 1987; filmatisert 1980 av Lasse Glomm under tittelen At dere tør!)
  • Drift, roman, 1980
  • Svarte fugler over kornåkeren. Historier om oppbrudd, 1981
  • Store fri, roman, 1983 (fr. utg. 1988)
  • Roger, gult, roman, 1986
  • Mannen fra Jante. Et portrett av Aksel Sandemose, 1988 (3. utg. 1999)
  • Huleskyggen, roman, 1990
  • Litteraturhistorie for den videregående skolen (sm.m. J. Øverland), 1993
  • Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier, 1993
  • Ikke søkt av sol, roman, 1994
  • Taushetens pris. Et essay til frigjøringsjubileet, 1995
  • Det innerste rommet, roman, 1996
  • Eirik og kjellerdøra, barnebok, 1996
  • Essays i utvalg, 1996
  • Italienerinnen, roman, 1998
  • Øst for Eden. En biografi om Johan Borgen, 2000
  • Lilith, roman, 2001
  • Gutten på passbildet, 2004
  • Det som er og det som ikke er, 2005
  • HEH 1994
  • H. Rønning: «Ufrihet og frigjøring – linjer i Espen Haavardsholms forfatterskap», i d.s. (red.): Linjer i nordisk prosa. Norge 1965–1975, 1977
  • J. Thon: «Espen Haavardsholm 1966–1976. Fra småborgerlig, modernistisk intellektuell til kommunistisk intellektuell», i NLÅ 1977
  • Ø. Rottem: «Espen Haavardsholms Store fri. Mellom Mao og Malinowski», i d.s.: Fantasiens tiår, 1990
  • d.s.: Inn i medietidsalderen 1965–1980, bd. 7 i NLH/Beyer, 1997