Langhus er en hustype som har vært vanlig på gårdsanlegg i Nord-Europa inntil slutten av vikingtiden.
Husene hadde rektangulært grunnplan, ofte med avrundede hjørner og med en lengde som var mer enn det doble av bredden. Jordfaste stolper utgjorde den bærende konstruksjonen og veggene har vært gjort av leirklint flettverk eller treverk. Taket har vært tekket med siv, halm eller (senere) torv og never.