I sosiologi brukes systembegrepet for å beskrive relativt varige relasjoner mellom individer, grupper, institusjoner eller mellom ulike systemer. Begrepet omfavner prosesser som bidrar til å ivareta, regulere, endre eller fornye systemene, og sentrale bestanddeler i systemene, som for eksempel språk, verdier, normer eller lover. Kjente sosiologer som har bidratt med viktige perspektiver på systemer er Talcott Parsons og Niklas Luhmann. Parsons' sosiale handlingsteori var den første omfattende, systematiske og generelle teorien basert på empiriske data om sosiale systemer som ble utviklet.
I noe løsere forstand kan man snakke om for eksempel utdanningssystemet eller transportsystemet, og da menes det at ulike deler er gjensidig avhengige av hverandre, slik at delene ikke kan forandres vilkårlig uten at det får følger for de andre delene og for helheten.
I andre sammenhenger kan bestemte grupper bli analysert som sosiale systemer. Da menes det at gruppedeltagernes roller står i et gjensidig definert forhold til hverandre.
I kybernetisk systemforskning har det vært satt opp visse vilkår som må være innfridd for at grupper eller institusjoner bør analyseres som systemer. Et system skal ha oppgaver overfor andre systemer innenfor en større helhet, forholdet til andre systemer skal være preget av en viss avgrensning, de indre relasjoner står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, samtidig som systemet har mekanismer for egen opprettholdelse eller reproduksjon over tid.
Graden av åpenhet i forhold til omliggende systemer kan variere, og blant annet vil hierarkiske systemer fungere annerledes enn mer egalitære systemer. En utviklet selvreferanse kan øke evnen til å motta og integrere impulser fra omverdenen.