Elektronisk motorstyring er et integrert elektronisk system for styring av forbrenningen i en forbrenningsmotor.
Faktaboks
UTTALE elektronisk mˈotorstyring
OGSÅ KJENT SOM EVC/ECU (av engelsk elektronic vehicle control)
Slike styringssystemer er utviklet blant annet som følge av strengere krav til utslipp av forurensende avgasser fra bilmotorer. De elektroniske systemene utsettes ikke for samme type slitasje slik mekaniske systemer blir, og motorkomputer kan programmeres og kalibreres slik at de regulerer forholdene etter motorens behov under alle turtall og belastningsforhold.
Alle personbiler innført i Norge etter 1989, og alle varebiler innført etter 1992, er utstyrt med elektronisk motorstyring. Systemene benyttes både på bensin og dieselmotorer, og kan finnes i alle typer kjøretøyer, anleggsmaskiner og båtmotorer. Enkelte systemer kan variere motorens ytelse og optimalisere på drivstofforbruk, på kraft eller motorlevetid.
Oppbygging
I de første systemene var tenningsanlegg, bensininnsprøytningssystem og system for kontroll av girkasse separate systemer. I dagens biler er bensininnsprøytning- og tenningsanlegget bygd sammen til et komplett motorstyringssystem. Alle bilens styreenheter kommuniserer ved hjelp av et multiplexnettverk (for eksempel CAN bus car areal network). Ved bedre kommunikasjon kan bilens komponenter fungere bedre etter hensikten, og komponentene kan brukes ovenfor flere oppgaver i bilens funksjoner. Et motorstyringssystem består av en rekke sensorer/givere/følere og aktivatorer. Sensorer registrerer en tilstand, mens aktivatorer gjør et stykke «arbeid».
Eksempel på en sensor er:
- Motortemperatursensor/kjølevannstemperatursensor
- Lufttemperatursensor
- Oksygensensor
- Veivakselsensor
- Kamakselposisjonssensor
- Luftmassesensor (MAF)
- Lufttrykksensor (MAP)
- Mfl.
Eksempel på en aktivator er:
- Innsprøytningsdyser
- Coil
- Tomgangsmotor
- Mfl.
Sentralt i systemet sitter en forprogrammert styreenhet/computer som mottar alle sensorer/giveres er-verdi (er-verdi er et den informasjonen sensoren registrerer i øyeblikket) styreenheten bearbeider sensorenes er-verdi og styrer motorens aktivatorer til å gjøre et «arbeid» for styreenheten basert på mottatt informasjon fra sensorer. For eksempel regulere drivstoffmengde basert på alle forhold som påvirker motorens drift som for eksempel belastning/turtall/temperatur ol. Informasjon om driftstilstanden gis av sensorer på motor, i tillegg til informasjon om sjåførens valg (gasspedalposisjon, aktivering av bremsepedal ol).
Fordeler med moderne styringssystemer
På grunn av fordelen med god kommunikasjon via multiplexnettverket med andre styreenheter innen girkasse, hjuloppheng og bremser ol, kan flere komponenter/systemer som ikke direkte er med i motorstyringssystemet være med på å påvirke motorstyringen. For eksempel Elektronisk stabilitets system (ESP) eller bilens fart (cruisekontroll), valg av gir (elektronisk styrt girkasse) ol.
Feil ved motorstyringssystemet
Dersom det skulle oppstå feil på noen av Sensorene, vil styringsenheten kunne legge inn en erstatningsverdi umiddelbart. Motoren vil, (avhengig av alvorlighetsgrad og hvilken sensor det gjelder), kunne fungere tilnærmet som normalt. Styreenheten legger inn en feilkode som kan, hvis feilen kan gi feil på motorens avgass, tenne en «motorlampe» i instrumentpanelet (indikerer feil på motorstyringssystemet) eller ved mindre feil avleses ved hjelp av spesielt diagnoseutstyr. Er det for eksempel en feil ved veivakselsensor eller kamakselposisjonssensor, som registrerer motorens rotasjon, vil motoren mest sannsynlig ikke starte. Er det en temperatursensor som det er feil på vil motoren starte, men motor vil ikke fungere optimalt.