Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 7. mars 2022. Artikkelen endret 51 tegn fra forrige versjon.

En oligark er et medlem av et oligarki, altså et fåmannsvelde. Ordet stammer fra den greske antikken, men er siden 1990-årene blitt en betegnelse på rike bedriftseiere i tidligere sovjetrepublikker som Russland og Ukraina. Oligarkene spilte en sentral rolle i Russland under Boris Jeltsins presidentperiode på 1990-tallet. Under Vladimir Putin har oligarkenes makt blitt redusert. Noen av dem har et nært forhold til Putin, mens andre har falt i unåde og blitt fengslet eller tvunget i eksil. I Ukraina er oligarkene fra 1990-tallet fremdeles en politisk maktfaktor.

Oligark fikk en ny betydning etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. Ordet ble en betegnelse på dem som benyttet seg av forbindelser og manøvreringsevne til å skaffe seg eierskap i bedrifter og naturressurser under privatiseringen i de tidligere sovjetrepublikkene. Korrupsjon var ofte en del av bildet.

I første omgang hadde mange av oligarkene skaffet seg rikdommer under Mikhail Gorbatsjovs perestrojka-periode i siste halvdel av 1980-tallet. I denne perioden eksisterte en kombinasjon av statlig fastsatte priser og delvis markedspriser. Dette gjorde det mulig for bedriftsledere å tjene store summer på å motta råvarer til statlige priser og selge deler av produksjonen til markedspriser.

Da de statseide bedriftene ble privatisert etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, ble det mulig for de som hadde akkumulert rikdommer å skaffe seg ytterligere eiendommer. Da kunne de i tillegg utnytte forskjellen på hjemlige priser og verdensmarkedspriser på naturressurser. En viktig faktor bak oligarkenes makt og rikdom er tilgangen på kontaktnett og innside-informasjon. Uformelle kontakter med høytstående politikere og administrativt ansatte har spilt, og spiller fremdeles, en viktig rolle i de tidligere sovjetrepublikkene hvis man vil få noe gjort.

Oligarkene spilte en sentral rolle i Russland under Boris Jeltsins presidentperiode på 1990-tallet. Under Vladimir Putin har oligarkenes makt blitt redusert. Noen av dem har et nært forhold til Putin, mens andre har falt i unåde og blitt fengslet eller tvunget i eksil. I Ukraina er oligarkene fra 1990-tallet fremdeles en politisk maktfaktor.

På 1990-tallet hadde oligarkene stor innflytelse på russisk politikk og bidro til gjenvalget av president Boris Jeltsin, som de anså som sin beskytter. En av de tidligste endringene Vladimir Putin gjennomført etter at ble valgt til president i 2000, var å få politisk kontroll på oligarkene. Heretter var det de som skulle de rette seg etter statens politikk og ikke omvendt. Et fåtall av oligarkene nektet dette, og dro utenlands. Under Putin har det vært et tett samrøre mellom myndighetene og oligarkene, med under presidentens ledelse. Oligarkene leder som regel bedrifter med strategisk betydning for landet innen naturressurser og teknologi. Avsløringer viser at Putin og folk i hans nære krets har nytt godt økonomisk av dette samrøret.

Kjente russiske oligarker er Boris Berezovskij, Mikhail Khodorkovskij, Roman Abramovitsj, Jevgenij Prigosjin, brødrene Boris og Arkadij Rotenberg, Sergej Tsjemesjov og Alisjer Usmanov. Utenlandske sanksjoner mot Russland siden Ukraina-krisen tok til i 2014, har dels rettet seg mot oligarkenes private formuer.

Mangelen på naturressurser gjør at Ukrainas økonomi er langt svakere enn Russlands. I Kyiv (Kiev) og øst i Ukraina (Donbas) har det likevel vært sterke bedrifter, særlig innen metallurgi og kull, men også flyindustri og våpensystemer. Disse har i all hovedsak produsert for det russiske og øvrige post-sovjetiske markedet. Bedriftene er eid av en rekke ukrainske oligarker. Disse spiller en meget stor rolle i ukrainsk politikk. De kontrollerer nøkkelindustri og massemedier.

Ukrainsk politikk er, i motsetning til den russiske, preget av hyppige maktskifter mellom ulike poliske leire. De ukrainske oligarkene støtter ulike politiske partier, og til tider skifter de side etter hvem som til enhver tid sitter med den politiske makten.

Kjente ukrainske oligarker er Rinat Akhmetov og Dmytro Firtasj, som begge spilte en viktig rolle under president Viktor Janukovytsj. Siden 2014 har Ihor Kolomojskyj vært en toneangivende oligark.

Petro Porosjenko ble regnet som en «annenrangs» oligark før han ble valgt til president i 2014. På den motsatte – og russlandsvennlige – siden i ukrainsk politikk finner vi oligarken og partilederen Viktor Medvedtsjuk.