Postverk er statlige eller private institusjoner som opprinnelig ble etablert for befordring av brev. Senere kom befordring av annen informasjon, blad, pakker, postkort, formidling av penger og utførelse av andre tjenester.
Norge fikk et statlig postverk i 1647, se Postverket i Norge. Driften var fra starten overlatt som privilegium (konsesjon) til private. Først til Henrik Morian og hans etterkommere. Senere overtok kongesønnen Ulrik Fredrik Gyldenløve, deretter hans nevøer inntil staten (generalpostamtet) selv overtok driften i 1719. I 2002 ble postverket omgjort til aksjeselskapet, se Posten Norge.
Regler om postformidling i Norge finnes i Lov om posttjenester (postloven) som trådte i kraft 1. januar 2016. For å formidle postsendinger til og fra utlandet kreves egne avtaler, se postsamarbeid over landegrensene.
Historie
I oldtiden fantes institusjoner til befordring av meldinger fra sted til sted. På viktigere ruter mellom hovedstedene og provinsene ble det opprettet stasjoner, og meldingene ble brakt fra stasjon til stasjon av løpere eller ryttere. Dette systemet nådde sin høyeste utvikling i Romerriket under keiserne.
Oldtidens postverk var imidlertid bare bestemt til befordring av embetsmenns og statens depesjer (skriv). Innretninger som skulle besørge privat korrespondanse oppstod først i middelalderen, og disse utgikk ikke fra staten, men fra særlige interessekretser: universitetene, klostrene og handelsborgere i byene.
Folkeopplysningen utviklet seg med veksten i handel og etablering av industri, og det viste seg at et velfungerende postverk ble en forutsetning for en vellykket samfunnsutvikling: De land som tidlig oppnådde en høy kultur, hadde forholdsvis tidlig også et ordnet postverk.
Thurn und Taxis
Fyrstehuset Thurn und Taxis regnes som pioner for moderne postvesen.
Franz von Taxis (1459–1517) var tysk rikspostmester fra 1489, og opprettet året etter den første regulære postforbindelse mellom Innsbruck (senere Wien) og Brussel, utvidet til Italia 1516. Han grunnla det første regulære postvesen hvor brev kunne sendes mot avgift, og sysselsatte i perioder inntil 20 000 postmenn i Spania, Tyskland, Østerrike, Italia, Ungarn og Nederlandene. I perioden 1867–1911 innløste de berørte statene disse postprivilegier mot store erstatninger.
Utvikling av statlige postvesen
Thurn og Taxis var lenge eneste postorganisasjon i Europa. Først på 1500-tallet oppstod nasjonale postverk organisert av staten og under dens kontroll. Frankrike fikk sitt i 1576, England i 1590 og Russland i 1630. I Norden ble det danske postverket etablert under Christian 4 i 1624, det svenske av rikskansler Axel Oxenstierna i 1636, og det norske i 1647 av stattholder Hannibal Sehested. Finland fikk statlig postverk i 1638, og Island i 1776.
Les mer i Store norske leksikon
- posten – lovgivning
- Postverket i Norge
- Posten Norge
Litteratur
- Berrum, Hans (1902): Norges posthistorie 1647-1719. Cappelen.
- Berrum, Hans (1906): Norges posthistorie 1720-1814. Cappelen
- Johannessen, Finn Erhard & Lars Thue (1997): Alltid underveis : Postverkets historie gjennom 350 år, 2 b., Finn boken
- Schou, August (1947): Postens historie i Norge, Finn boken