By i Italia, hovedstad i regionen Sicilia og provinsen Palermo; 650 900 innb. (2004). Betydelig foredling av råvarer fra det omkringliggende jordbruksområdet. Etter den annen verdenskrig har Palermo vokst frem som det ledende økonomiske og kulturelle sentrum på Sicilia. Byen har en travel havn, og har bl.a. fergeforbindelse med Napoli og Tunis (Tunisia). Også fiskehavn. Stor eksport av kjemikalier, svovel, sitrusfrukter og fisk. Industrien omfatter de fleste bransjer, særlig viktig er kjemisk industri, tekstil- og grafisk industri. Skipsverft. Etter kraftige bombeangrep i 1943 ble store deler ødelagt. Tross omfattende boligreising er enkelte bydeler ennå preget av slum og fattigdom.
Palermos vakre beliggenhet, behagelige klima og rike arkitektur har skaffet den en betydelig turisttrafikk. Byen har universitet (grunnlagt 1777), teknisk og merkantil høyskole, kunstakademi, musikkonservatorium og nasjonalmuseum med en rik oldtidssamling. Mange praktfulle plasser og gater med vakre beplantninger. Strandpromenaden La Marina fører frem til La Flora, en park fra 1700-tallet. Fra havnen går Corso Vittorio Emanuele opp til Palazzo Reale med det berømte Cappella Palatina (fra 1132), utsmykket med praktfulle gullmosaikk- og marmorarbeider. Under Cappuccini-klosteret finnes katakomber med en samling på ca. 8000 mumier.
Palermo, det gamle Panormus, ble opprinnelig anlagt av fønikerne, kom senere under Karthago og under romerne 254 f.Kr. Byen ble i 832 erobret av araberne som kalte den Balam, og av normanneren Robert Guiscard 1072. Den fungerte som en slags hovedstad i hohenstauferen Fredrik 2s italienske rike. I 1266 tok Karl av Anjou sete her, men etter et opprør 1282 (sicilianske vesper) ble Palermo knyttet til det spanske kongedømmet Aragón. I 1735 kom den under huset Bourbon (kongeriket De to Sicilier). Oppstander i 1820 og 1848 ble slått ned med østerriksk hjelp, men i 1860 ble byen befridd av Garibaldi og året etter gikk den inn i den nye italienske nasjonalstaten.