Polyklorid, generisk betegnelse for syntetiske fibrer dannet av lineære makromolekyler hvis kjede inneholder mer enn 50 vektprosent monomerenheter av vinylklorid eller vinylidenklorid. De er lettere enn vann, tar ikke opp fuktighet, er motstandsdyktige mot syrer og alkalier, men sveller i visse organiske løsemidler. De er ikke brennbare, men har lavt smeltepunkt. Brukes hovedsakelig til formål der lav brennbarhet er ønskelig.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 441 tegn.