Andøy er en kommune i Nordland fylke, lengst nord både i Vesterålen og i fylket. Kommunen omfatter Andøya og den nordvestre delen av Hinnøya, øst for Risøysundet, samt 189 mindre øyer, holmer og skjær omkring.
Andøy fikk sine nåværende grenser i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Dverberg, Bjørnskinn og Andenes, som hadde vært egne kommuner siden 1924. Før dette hadde kommunen i hele perioden fra 1837 da det lokale selvstyret ble innført, samme avgrensning som i dag, men da under navnet Dverberg.
Andøy grenser mot Sortland på Hinnøya både i sørøst og sørvest. For øvrig går kommunens grenser i sjøen. I Gavlfjorden går grensen mot Sortland i sørvest og mot Øksnes i vest, og i Andfjorden i øst går Andøys grenser mot Senja og Harstad, begge i Troms og Finnmark fylke.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av grunnfjellsbergarter. Det er eldgamle gneiser (2900–2500 millioner år gamle) på Andøys del av Hinnøya, likeledes på store områder på Andøya, blant annet langs Risøysundet, sentralt på øya mellom Ånesvatnet og en linje Stavaøyan–Ramsa og rundt Andenes lengst nord på øya. Det finnes stedvis på Andøya noe yngre dypbergarter (2500–1750 millioner år gamle) som har trengt gjennom disse gneisene, granitt og granodioritt i det nordlige fjellområdet, gabbro i fjellene sør for Ånesvatnet og monzonitt i det sørligste fjellområdet der en finner Andøyas høyeste fjell, Kvasstinden (705 meter over havet).
Spesielt i Andøyas geologi er det lille området med sedimentære bergarter fra overgangen mellom jura og kritt (rundt 150 millioner år siden) langs kysten mellom Ramsa og Skarstein, de eneste i sitt slag i hovedlandet. Lagrekken omfatter blant annet kull og oljeskifer, og er også rik på fossiler (planter, muslinger, fiskeøgler med mer). Forsøk på gruvedrift i dette området under verdenskrigene og i 1950-årene var ulønnsomme, og boringen etter petroleum i 1970-årene var resultatløs.
Typisk for landskapet på Andøya er de store strandflatepartiene, for en stor del med myrområder som er blant landets største. Andøy har for eksempel størst myrareal blant kommunene i Nordland, og de utgjør hele 40 prosent av totalarealet i kommunen. Særlig ved Dverberg er myrområdene betydelige, og her danner de et bredt belte tvers over øya. Det er gjort forsøk på dyrking av molter i myrområdene, og her produseres også adskillig torv. De flate myrpartiene avløses mange steder av bratte, men ofte ikke særlig høye fjellpartier.
Hinnøydelen av kommunen er svært berglendt med spisse tinder og for det meste bare en smal strandflate. Her er kommunens høyeste fjell, Skrivartinden (890 meter over havet) i fjellpartiet Skardtindan, på grensen mot Sortland.
Andøy har en rekke områder fredet som naturreservat, seks på Andøya og fem på Hinnøya. Samlet vernet område i kommunen er på 94,8 kvadratkilometer fordelt på en rekke ulike verneformer (for eksempel myr og våtmark, strandsone, plante- og dyreliv, geologiske forekomster og fuglefjell/hekkeplasser).Det største enkeltområdet er Skogvoll på Andøya, som er på 55 447 dekar, se Nordmela.
Bosetning
Bosetningsmønsteret har fra gammelt av vært konsentrert til relativt avgrensede bygder og fiskevær langs kysten, både på Andøya og Hinnøya. I dag er en vesentlig del av befolkningen bosatt på nordre del av Andøya; i det tidligere Andenes (nord for en linje Laupsvika–Skjellneset) bor 67 prosent av kommunens befolkning (2020).
Av befolkningen i Andøy er 64 prosent bosatt i de to tettstedene, kommunesenteret Andenes og Bleik (2019); tettstedsandelen er til sammenligning 71 prosent i Nordland fylke. Tettstedsandelen gikk ned fra 2018 (74 prosent) til 2019 ettersom to av Andøys fire tettsteder, Åse og Risøyhamn, ikke lenger oppfylte kravene til et tettsted.
Fra omkring 1950 økte befolkningen i kommunen jevnt frem til 1971, da kommunen (etter nåværende grenser) nådde en topp på 8060 innbyggere, 26 prosent flere enn i 1950. Denne utviklingen var i stor grad et resultat av Forsvarets utbygging på Andenes. Etter 1971 har folketallet gått tilbake, særlig i perioden fra midt på 1970-tallet til rundt 2010; folketallet gikk således ned med 39 prosent fra 1971 til 2017.
I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet i Andøy ned med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig mot en vekst på 0,1 prosent i Vesterålen som helhet og 0,2 prosent i Nordland fylke.
Næringsliv
Den tradisjonelle hovednæringen er fiske, og selv om råstoffsituasjonen de senere år har vært varierende, er fiske fortsatt en grunnpilar i Andøys næringsliv. Jordbruket hadde tidligere et betydelig omfang, særlig som støttenæring, men er gått kraftig tilbake. Næringen, som er særlig viktig på østsiden av Andøya og på Hinnøya, er basert på melke- og kjøttproduksjon med et betydelig innslag av sauehold. Det holdes også noe svin og høns. Deler av Hinnøya brukes som reinbeite. Samlet utgjør primærnæringene åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019).
Industrien, som omfatter seks prosent av Andøys arbeidsplasser, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsnæring og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019), domineres av næringsmiddelindustri, i det alt vesentlige fiskeforedling. Denne bransjen har 55 prosent av industriens sysselsetting (2019), Alle de tre store fiskeværene Andenes, Bleik og Nordmela har fiskeindustri. Ellers merkes trelast- og trevareindustri og kjemisk industri med henholdsvis 16 og 12 prosent, samt tekstil- og verkstedindustri med henholdsvis ni og åtte prosent av industriens sysselsetting (2019). De to sistnevnte bransjene er av særlig betydning for fiskerinæringen.
Den norske kontinentalsokkelen er ingen andre steder så smal som utenfor Andøya, og havdypet går ned til 1000 meter straks utenfor eggakanten. I dette området beiter verdens største tannhvalart, spermhvalen, som de siste årene har gitt grunnlag for hvalsafari og en voksende reiselivsnæring. Andenes Hvalsenter ble etablert i 1989 og Andøy Natursenter i 1995.
Generelt er turisttrafikken i vekst, blant annet gjennom satsing på vinterturisme med utgangspunkt i blant annet nordlyset og etableringen av Romskipet Hålogaland, et kunnskaps- og opplevelsessenter om romfart, romteknologi, nordlyset og det nære og fjerne verdensrom. I 2016 var elleve prosent av kommunens arbeidsplasser innen næringen varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet.
I Andenes utkommer Andøyposten tre ganger i uken.
Av Andøys bosatte yrkestakere har 14 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), hvorav fire prosent i Sortland, to prosent samlet i de øvrige kommunene i Vesterålen/Lofoten og én prosent i hver av byene Tromsø, Bodø og Harstad.
Samferdsel
Hovedveiforbindelsen til Andøy er riksvei 85 fra E10 i Gullesfjordbotn til Sortlandsbrua og fylkesvei 82 videre nordover på Hinnøya via bro over Risøysundet til Andøya. Den følger øyas østside til kommunesenteret på Andenes. Det går også fylkesveier på vestsiden av øya fra Andenes sørover til Åknes (fylkesvei 7702/7698/7700). Fra disse er det flere tverrgående forbindelser over til fylkesvei 82. Fylkesvei 7696 går langs kysten rundt søndre del av Andøya.
Hurtigruten anløper Risøyhamn. Det går fergeforbindelse om sommeren mellom Andenes og Senja. Det er militær flyplass ved Andenes med sivile anløp, se Andøya flystasjon og Andøya lufthavn Andenes.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Forsvaret med Andøya flystasjon er kommunens største arbeidsgiver. Andøya Space Center (tidligere Andøya Rakettskytefelt), avdeling av Norsk Romsenter, ligger i Oksebåsen sørvest for Andenes, og er verdens nordligste permanente oppskytingsbase for forskningsraketter. I tilknytning til dette ligger ALOMAR-observatoriet som måler ozon og andre klimagasser ved hjelp av avanserte laserinstrumenter.
På Andenes ligger Andøy videregående skole med flere studieretninger.
Andøy hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.
Andøy kommune svarer til de tre soknene Andenes, Bjørnskinn og Dverberg i Vesterålen prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Andøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.
Delområder og grunnkretser i Andøy
For statistiske formål er Andøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder (svarende til henholdsvis de tre tidligere kommunene og de tre nåværende sognene) som til sammen har 29 grunnkretser:
- Andenes: Andenes 1-8, Haugnes, Fiskenes/Skarstein, Bleik
- Dverberg: Breivik/Ramså, Saura/Kvalnesberget, Dverberg, Myre, Sellevoll, Stave/Skogvoll, Nordmela, Fjellgårdene/Ånes/Åbru, Åse
- Bjørnskinn: Buksnesfjord/Lovik, Forfjord/Medby/Fornes, Skjolde, Åkenes, Stokland, Risøyhamn, Bjørnskinn, Bøgard, Nøss
Historikk og kultur
Nord-Norges best bevarte gårdsanlegg fra jernalderen ligger i nærheten av Risøyhamn med i alt 15 tufter og 27 gravrøyser. Ikke langt unna ligger et av landsdelens få bevarte stjerneformede høvdingtun fra jernalderen. Andenes har Norges trolig største bevarte gårdshaug. Andøymuseet har avdelinger i Risøyhamn og på Andenes (Polarmuseet), begge avdelinger av Museum Nord. Andenes fyr (fra 1859) er 45 meter høyt og fortsatt i drift. Andenes har Nord-Norges største moloanlegg.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1983) er delt i blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre; motivet forestiller en bølge og symboliserer kommunens nære tilknytning til havet.
Navnet Andøy kommer av norrønt Ǫnd, opprinnelig Ǫmd, som er det gamle navnet på Andøya. Dette er ikke sikkert forklart.
Les mer i Store norske leksikon
Ekstern lenke
Litteratur
- Guttormsen, Helge & Johan I. Borgos: Andøy bygdebok, 1994-, 5 b., isbn 82-993224-0-5, Finn boken
- Solhaug, Odd: Bleik : en landsby ved havet, [2001], isbn 82-996120-0-4, Finn boken