Ole Paus, norsk sanger, gitarist, komponist og forfatter. Han debuterte med albumet Der ute der inne i 1970, og markerte seg tidlig med sine sterkt satiriske tekster. I perioder har han arbeidet i en slags skillingsvisetradisjon, bl.a. med flere «utgaver» (i albumformat) av Paus-posten. Blant andre album kan nevnes I anstendighetens navn (1976; Spellemannprisen), Svarte ringer (1982), Grensevakt (1984), Stjerner i rennesteinen (1989), Biggles' testamente (1992), Det begynner å bli et liv – det begynner å ligne en bønn (1998), Den velsignede (2000), En bøtte med lys (2004) og Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen (2005).
Paus har også utgitt visebøker, romanene Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller (1974) og Endelig alene: en skilsmissehistorie (1984) og diktsamlingen Blomstene ved Amras (2004). Ellers har han medvirket, både som forfatter og skuespiller, i en rekke revyer, og i 1984 i en oppsetning av musikalen Grease. Han har samarbeidet på flere album med Ketil Bjørnstad, og dessuten med Jonas Fjeld, både på scenen og på albumene To rustne herrer (1996), Damebesøk (1998) og Tolv rustne strenger (2003). Paus ble tildelt Spellemannprisens hederspris for 1998.