Ferritt er en type kjemisk forbindelse. Ferritter er oksider med molekylformel MFe2O4 med spinellstruktur. M kan være ett av jordalkalimetallene, et metall fra d-blokken, eller sink, kadmium og kobber, eller en blanding av disse grunnstoffene.
Et karakteristisk trekk ved mange typer ferritter er ferrimagnetisme. Ved et egnet valg av sammensetning og behandling kan ferritter fremstilles både som «bløte» og «harde» magneter i likhet med de konvensjonelle magnetiske materialene, som normalt er basert på ferromagnetisme. En karakteristisk egenskap for en ferritt er et lavt virvelstrømtap og et bratt omslag ved om-magnetisering. På grunn av disse egenskapene benyttes ferritter i elektronikk.