Versj. 9
Denne versjonen ble publisert av Kari Kamrud Jahnsen 31. mai 2021. Artikkelen endret 101 tegn fra forrige versjon.

Styreform er de politiske institusjonene i et samfunn og de prosessene som skjer i tilknytning til dem. Det er også vanlig å inkludere hovedtrekk ved innholdet i institusjonenes styringsatferd som en del av styreformen.

Det er i noen sammenhenger vanlig å dele ulike styreformer inn i monarkier og republikker, avhengig av hvem som formelt – ikke reelt – har den høyeste utøvende myndighet, altså om det er en monark eller en president.

Denne inndelingen kan imidlertid dekke over store forskjeller i det politiske systemet fra land til land, som for eksempel mellom Norge og Saudi-Arabia, som begge er monarkier, eller mellom USA og Kina, som begge er republikker.

Innenfor statsvitenskap er det derfor særlig fordelingen av autoritet i og mellom institusjonene og aktørene det tas utgangspunkt i. Jo mer autoritet borgerne (og de institusjoner de eventuelt har valgt) har i utformingen av offentlig politikk, jo mer demokratisk sier man at en styreform er. Jo mindre autoritet de samme instansene har, jo mer diktatorisk – eller autoritær – kaller man styreformen.

I de fleste vestlige land er styreformen i stor grad demokratisk, men det er også et visst innslag av andre autoritetstyper. Man kan si at styreformen også har et byråkratisk innslag fordi byråkratiet øver en selvstendig politisk innflytelse og ikke bare er et nøytralt redskap for de demokratisk rekrutterte organene.

Man kan også si at styreformen har et korporativt innslag fordi interesseorganisasjonene, særlig i arbeids- og næringslivet, spiller en viktig rolle både i utformingen og iverksettingen av offentlig politikk.

Det er også vanlig å karakterisere styreformer etter den geografiske autoritetsfordelingen.

Samfunn hvor all myndighet i prinsippet er samlet i de statlige institusjonene, kalles enhetsstater, mens samfunn hvor lavere geografiske enheter har en konstitusjonelt garantert selvstendighet, kalles føderalstater eller forbundsstater.

De skandinaviske landene, Storbritannia, Frankrike og Italia er enhetsstater, mens blant annet Tyskland, Sveits, Canada og USA er føderalstater.