Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper.
Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak.
Uklart begrep
Siden nyliberalisme er et ord som nesten utelukkende brukes av kritikere til det som blir oppfattet som nyliberal politikk og nyliberale tenkemåter, finnes det få eksempler på at noen person eller politisk parti har kalt seg selv «nyliberal» eller «nyliberalistisk». Et meget sjeldent unntak fra denne regelen kan vi finne i Anders Fogh Rasmussens bok Fra socialstat til minimalstat – en liberal strategi, som han utgav på dansk i 1993. Han tok siden avstand fra boka, før han ble statsminister i Danmark.
Personer og organisasjoner som av kritikere blir omtalt som tilhengere av nyliberalismen, foretrekker i stedet gjerne betegnelser som klassisk liberalisme eller libertarianisme brukt om sitt eget politiske grunnsyn. I noen grad kan derfor disse betegnelsene brukes som mer nøytrale synonymer til ordet «nyliberalisme».
Flere klassisk liberale eller liberalistiske tenkere, som for eksempel Milton Friedman (1912–2006) og Friedrich August von Hayek (1899–1992) regnes derfor av mange kritikere som de viktigste nyliberale ideologene i vår egen tid. Også konservative politikere som Ronald Reagan (1911–2004) og Margaret Thatcher (1925–2013) blir omtalt som representanter for nyliberale tenkemåter.
I den faglitteraturen som har satt seg fore å beskrive og kritisere nyliberalismen, finnes også ganske ulik begrepsbruk. Mens enkelte forfattere definerer termen nyliberalisme på en relativt begrenset måte og bruker den hovedsakelig om selverklært liberale politiske tenkere, vil andre også bruke den i en utvidet betydning om politiske og økonomiske endringer det har vært relativt bred enighet om, for eksempel konkurranseutsetting og delvis privatisering av offentlige virksomheter i Norge etter 1990.
Også omorganiseringer av offentlig sektor som ikke innebærer noen privatisering av offentlige virksomheter, som for eksempel oppdelingen av det norske helsevesenet i ulike helseforetak på 2000-tallet, har av kritikere vært omtalt som et produkt av nyliberale tenkemåter (se også artikkelen om New Public Management).
Eldre bruk av begrepet
Nyliberalismen har vært en relativt utbredt betegnelse på nye former for liberal tenkning siden begynnelsen av det tjuende århundret. Særlig før 1945 ble betegnelsen nyliberalisme («new liberalism») brukt om den sosialliberale tenkningen til blant andre den britiske sosiologen Leonard Trelawny Hobhouse (1864–1929).
Denne måten å bruke ordet på har blitt mindre vanlig i vår tid, etter hvert som betegnelsen har fått et nytt, og i noen grad motsatt, betydningsinnhold i norsk og de fleste andre europeiske språk.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Claes, Dag Harald m.fl. (red.): Nyliberalisme – Ideer og politisk virkelighet. Oslo: Universitetsforlaget, 2007.
- Friedman, Milton: Capitalism and Freedom. Chicago: The University of Chicago Press, 1962/2002.
- Harvey, David: A Brief History of Neoliberalism. Oxford: Oxford University Press, 2005.
- Rasmussen, Anders Fogh: Fra sosialstat til minimalstat – en liberal strategi. København: Samleren, 1993. (PDF-utgave)