Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 925 tegn.

Oryxantiloper, partået klovdyrslekt i oksefamilien. De er store og mellomstore dyr med kraftig kropp. Lett kjennelige på sine meget lange, bakoverrettede og svakt bakoverbøyde horn, forsynt med tette riller, samt en lang hale som ender i en hårtufs. Pelsen er gråaktig med svarte tegninger langs side, lend og føtter. De forekommer i åpne, tørre områder og ørkner i Afrika og Asia.

Tre arter: spydbukk (Oryx gazella), forholdsvis vanlig i enkelte deler av det sørlige Afrika; arabiaoryx (Oryx leucoryx), som er truet av utryddelse. Den er mindre enn spydbukk, med en boghøyde på bare 1 m. Forekom tidligere på den Arabiske halvøy og Sinaihalvøya, i dag gjeninnført i Oman og Jordan; sabelantilope (Oryx dammah), svært sjelden i dag, tidligere meget vanlig i det meste av Nord-Afrika. Denne arten og arabiaoryx har også vært kalt hvit oryx. Se også hesteantiloper. – Ill., se antiloper.