Balkan er en halvøy i Europa, også omtalt som Balkanhalvøya.
Halvøya ligger mellom Adriaterhavet og Joniske hav i vest, Middelhavet i sør og Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet i sørøst og øst. Som grense i nord regnes gjerne Donau og dens tilløp Sava og en tenkt linje fra dennes øvre løp til Rijeka.
Balkanhalvøya omfatter den europeiske delen av Tyrkia, Bulgaria, Montenegro, Serbia, Nord-Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Hellas og Albania. Regnes de nærmest liggende øyer med, blir arealet cirka 600 000 kvadratkilometer.
Landformer
Balkanhalvøya er sterkt innskåret av havet (kystlengde 5000 kilometer) og omgitt av mange øyer. Adriaterhavets kyst i nord er en klippekyst med mange bukter, halvøyer og øyer dannet av fjellkjeder som stryker langs kysten. Albania, lenger sør, har en jevn, flat kyst, uten øyer. Det meste av Hellas' kyst er sterkt oppskåret med en lang rekke bukter, halvøyer og øyer. Spesielt kan nevnes halvøya Peloponnes, som skilles fra fastlandet av Korintbukta og bare henger sammen med dette ved Korinteidet. Kysten i den østre delen av Balkanhalvøya er jevnere.
Det meste av Balkanhalvøya er oppfylt av fjell med mange topper i 2000 til 3000 meters høyde. Vi kan skjelne mellom fire fjellsystemer:
1) Det dinariske foldestrøk som løper langs Adriaterhavets kyst fra nordvest til sørøst. Det kan deles i de dinariske, vestbosniske, montenegrinske og nordalbanske fjell; her er ofte øde kalkplatåer (se karstlandskaper), skogløse, bratte fjellskråninger, ofte helt ut til kysten, utallige kløfter, helt lukkede daler, flere innsjøer.
2) Pindos-systemet strekker seg videre østover fra grensen mellom Albania i vest og Nord-Makedonia i øst. Videre mot sør er en høyslette med flere innsjøer, herunder Ohridsjøen og Prespasjøen, og fjellkjeden Pindos. En utløper fra Pindos er de østgreske fjell med blant annet Olympos i nordøst (2917 meter over havet). Disse fjellene omgir slettelandet Thessalia. Fjellene på Peloponnes kan betraktes som en fortsettelse av Pindosfjellene, bare avbrutt av Korinthbukta og Patraibukta.
3) Halvøyas kjerne utgjøres av den serbisk-makedonsk-thrakiske fjellblokk av krystallinsk berg, uten lengre fjellkjeder, men med avgrensede enkeltmasser. Her ligger Nord-Makedonias dalfører langs elvene Vardar og Struma. Øst for Struma, Rhodopefjellene, som oppfyller det sørvestlige Bulgaria, mens det østlige Bulgaria opptas av Maritsas dal. Begrenset i nord av Balkan og skilt fra Svartehavet og Marmarahavet ved kystfjellene Istrandsja og Tekir Dagh.
4) Balkansystemet består av det egentlige Balkan med det flate nordbulgarske høyland i nord, og av fjellene i det østlige Serbia mellom elvene Velika Morava og Timok.
Klima
Klimatisk danner Balkanhalvøya et overgangsområde. Kystene har middelhavsklima med vinternedbør og tørre, varme somrer. Det indre har mellomeuropeisk klima med temmelig kalde vintrer, varme somrer og nedbør alle årstider, med et maksimum i juni. Det kontinentale preget tiltar mot nordøst, hvor det er en gradvis overgang til de sørrussiske stepper.
Halvøyas vestlige del er et av de mest nedbørrike områder i Europa, med en årsnedbør på over 4600 millimeter i den sørlige delen av Dalmatia. Nedbøren avtar mot nordøst og når ved svartehavskysten bare opp i 400 millimeter. Den nordlige delen av Dalmatia er om vinteren ofte utsatt for voldsomme fallvinder, bora.
Planteliv
Det smale kystlandet i vest har vegetasjon omtrent som Italia, med blant annet kastanje og oliven, mens det i det indre vokser eik, bøk, edelgran, gran og furu. Bare mindre områder når over tregrensen og har alpin vegetasjon. I sør finnes eviggrønne løvtrær og på øyene til og med daddelpalmer som gir moden frukt.