Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1291 tegn.

Oslo, ble stiftet i 1914 som et nasjonalt museum, men samlingene ble først offentlig tilgjengelige i 1929 da museet flyttet den gamle Generalitetsgården til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I 1960 overtok museet det nåværende området på Bygdøynes hvor museet eier et areal på ca. 50 dekar. Polarskipet Fram fikk sitt hus på området i 1935. Kon-Tiki Museet ble stiftet 1956. I 1958 reiste Sjøfartsmuseet Båthallen som presenterer tradisjonelle bruksbåter og kystkulturens mangfold. Siste byggetrinn i museumsanlegget ble innviet 1974 (ark. Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen). Polarjakten Gjøa er utstilt på området, og utgjør med naust, båthus og strand et levende museumsmiljø. Like ved står Krigsseilermonumentet (1980) av billedhuggeren Joseph Grimeland til minne om falne sjøfolk i krigen 1939–45. Supervideografen, med filmer produsert av Ivo Caprino, ble installert 1996. Norsk Sjøfartsmuseums Veteranskibsrederi ble etablert 2006, og har bl.a. skonnerten Svanen, som brukes til tokt med skoleelever.

Museet har en marinarkeologisk avdeling som forvalter Kulturminneloven for sjøfunn på strekningen fra svenskegrensen til Åna Sira. Museumsbiblioteket omfatter maritim litteratur, tegninger, fotografier og arkiver. Årbok.