Paraidrett, handikapidrett, idrettskonkurranser og trening for personer med nedsatt funksjonsevne.
Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble stiftet 1997. NFI er særforbund i Norges Idrettsforbund og har ca. 22 000 medlemmer i nesten 700 klubber og grupper (2005). De er en sammenslutning av Norges Handicapidrettsforbund (idrett for syns- og bevegelseshemmede), Norges Døve-Idrettsforbund (idrett for døve og hørselshemmede) og Norges Idrettsforbunds komité for utviklingshemmede (IPU-komiteen).
Forbundet er blant annet tilsluttet International Paralympic Commitee (IPC), International Sports Organisation for the Disabled (ISOD), International Blind Sport Association (IBSA), Cerebral Palsy International Sport and Recreation Association (CP-ISRA), International Stoke Mandeville Wheelchair Sports Federation (ISMWSF), Comité International des Sports des Sourds (CISS), Special Olympics International (SOI) og International Association in Sport for Mentally Handicapped (INAS/FMH).
NFI organiserer over 20 idretter tilrettelagt for funksjonshemmede, bl.a. alpin skiidrett, boccia, bordtennis, bowling, bueskyting, dans (rullestoldans), fotball, friidrett, kjelkehockey, langrenn, løfting (benkpress), ridning, skyting (også lydstyrt skyting for synshemmede), svømming, sykling og volleyball.
For å gjøre utgangspunktet for konkurrenter mest mulig likt, er det laget en finmasket klasseinndeling etter grad av funksjonshemming. I flere klasser for synshemmede har utøverne en funksjonsfrisk ledsager. Et hovedmål er også en videre integrering av handikappidretten i de ordinære særforbundene. I noen idretter kan funksjonshemmede konkurrere med funksjonsfriske på like fot, bl.a. i bueskyting og svømming.
Det arrangeres nasjonale og internasjonale mesterskap i de fleste idretter. Såkalte paralympiske leker for syns- og bevegelseshemmede er arrangert fra 1960 (sommer) og 1976 (vinter) etter olympisk mønster. Dette er en videreutvikling av Stoke–Mandeville-lekene fra 1948, som hadde sin bakgrunn i treningsopplegg for de mange krigsinvalider etter den annen verdenskrig. Vinterlekene ble arrangert på Geilo 1980 og i Lillehammer 1994.
Døveidrettens verdensforbund (CISS) ble stiftet 1924. Det arrangerer også internasjonale sommer- og vinteridrettsleker etter olympisk mønster, sommerleker fra 1924, vinterleker fra 1949. Vinterlekene ble arrangert i Norge 1953 og 1987, og det har også vært internasjonale døvemesterskap i bowling, fotball, terrengløp, håndball og skyting her i landet.
Med utgangspunkt i USA er det fra 1968 arrangert internasjonale idrettsleker for utviklingshemmede (special olympics), fra 1977 også i vinteridretter.
Historikk
I Norge har idrett for hørselshemmede lengst tradisjoner, og allerede 1892 kom Døves Skiklubb i Oslo. Norges Døve-Idrettsforbund ble stiftet 1925. Det første svømmestevnet for blinde ble arrangert i Oslo 1933, og de første idrettsklubber for synshemmede ble stiftet i 1940-årene. 1961 dannet Norges Blindeforbund et eget helsesportutvalg, og etter initiativ av Erling Stordahl ble det første Ridderrenn arrangert ved Beitostølen 1964.
I 1950-årene startet spredte tiltak for bevegelseshemmede, bl.a. svømmetrening for poliorammede og instruksjon i bueskyting i Oslo-området. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) tok 1958 initiativ til å starte en landsomfattende organisert idrett for funksjonshemmede, og 1959 opprettet Norges Bedriftsidrettsforbund et utvalg for helsesport.
1960 ble Oslo Helsesportlag stiftet, landets første helsesportlag. Beitostølen Helsesportsenter ble åpnet 1970 og har hatt stor betydning for norsk handikapidrett. Norges Handicapidrettsforbund ble stiftet 1971.
Arbeid med idrett for utviklingshemmede startet opp i institusjoner og gjennom STUI. I Norge ble Vivil-lekene i Bærum arrangert første gang 1981, og det er nasjonale special olympics på Bislett om sommeren og i Holmenkollen om vinteren. IPU-komiteen (Idrett for Psykisk Utviklingshemmede) i Norges Idrettsforbund ble dannet 1988.