Et dragshow er en sceneforestilling der skuespillerne opptrer kledt som det motsatte kjønn, oftest på en dramatisk, parodisk eller outrert måte. Det vanligste er at menn opptrer som kraftig sminkede og pyntede kvinner, men det finnes også kvinnelige dragartister. Et eldre eksempel er Marlene Dietrich, som i sine sceneshow ofte opptrådte i mannsklær og sang kjærlighetssanger til kvinner. Dragshow har som mål å underholde, og bruker ofte musikk, humor eller begge deler.
Tradisjoner
Uttrykket drag sies å stamme fra en rettssak i New Orleans i 1887, der tiltalte hadde utført et ran utkledt som kvinne, og der det fellende beviset var kjolen som var dratt (dragged) gjennom søla. Det har også vært hevdet at betegnelsen stammer fra engelsk renessanseteater, da menn spilte alle kvinnerollene. Fenomenet har dessuten røtter i klassisk gresk og japansk teater.
Siden slutten av 1800-tallet har drag vært et viktig element i engelsk music hall og vaudeville. Mest kjent her er kvinneimitatoren Danny La Rue. Det var imidlertid dragkulturen i 1920- og 1930-årenes Paris og Berlin som var den viktigste inspirasjonskilden for den oppblomstringen formen fikk i Skandinavia fra 1980-årene. Grupper som After Dark i Sverige og Great Garlic Girls i Norge brakte formen ut til et større publikum.
Nyere tid
I moderne tid har drag sterk tilknytning til LHBT-miljøer. Ofte opptrer mannlige artister med miming til playback av kvinnelige stjerner fra teater, film og musikkliv.
Den amerikanske musikalsuksessen La Cage aux Folles (1983, flere ganger oppført i Norge) brukte drag som element i den homofile frigjøringskampen. Det samme gjorde filmen Victor/Victoria (1983, sceneversjon på Broadway 1995).
Noen mer komiske varianter fra TV er blant annet australske Dame Edna og norske Flettfrid Andresen, sistnevnte i Jacob Margido Esps skikkelse.