Nick Drake, britisk visesanger som solgte få plater mens han levde, men som på 1980-tallet ble en kultfigur som siden har inspirert mange melankolske, lavmælte artister. Han var født i Myanmar og vokste opp i landsbyen Tanworth-in-Arden, sør for Birmingham. Som 16-åring begynte Drake å spille akustisk gitar og høre mye på rhythm & blues, jazz, blues og Bob Dylan. I 1967 dro han til Cambridge for å studere engelsk og begynte å skrive egne sanger, inspirert av Van Morrison og Tim Buckley. Den amerikanske produsenten Joe Boyd skaffet ham kontrakt med Island Records. Five Leaves Left (1969) viser en moden, romantisk visesanger med lengsel og varme i stemmen. To av høydepunktene, River Man og Cello Song, forsterkes av vakre strykerarrangementer. Bryter Layter (1970) er Drakes mest kommersielle og gjennomførte album, akkompagnert av bl.a. fløyte, saksofon og og John Cales bratsj. Tekstene er foruroligende, og tittelen kan tolkes som «brighter later». Drake spilte inn Pink Moon alene med gitaren i løpet av to dager, leverte lydbåndene til plateselskapet og flyttet hjem til foreldrene. Tekstene her er enda mer hudløse, drømmende og innadvendte. Etter utgivelsen av Pink Moon i februar 1972 sank Drake dypere inn i sine depresjoner og la seg til slutt inn på mentalsykehus. I november 1974 døde han hjemme hos foreldrene av en overdose antidepressiva, men det er uklart om det var selvmord.
Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Jon Vidar Bergan 13. oktober 2020.
Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.