Hugenotter er tilhengere av den reformerte lære i Frankrike, basert på Jean Calvins lære. Ordet hugenott er visstnok en fransk omdannelse av tysk-sveitsisk Eidgenosse, («forbundsfelle») først brukt av motstanderne, siden av dem selv.
Historie
Under Frans 1 var reformasjonsbevegelsen i Frankrike påvirket av Luther, men ble senere overveiende kalvinsk. På en synode i Paris 1559 vedtok de reformerte et kalvinsk bekjennelsesskrift og en kalvinsk kirkeforfatning. Hugenottene ble forfulgt, men viste stor motstandsevne og spilte en betydelig politisk rolle. De fleste av dem tilhørte borgerstanden, men også mange fra adelen var hugenotter.
I januar 1562 fikk hugenottene rett til å holde gudstjenester, men bare utenfor byene (januar-ediktet). Dette betydde at de skulle få kongens beskyttelse for sin gudstjeneste og ikke være avhengige av egen våpenmakt. Men mars samme år ble en hugenottmenighet i Vassy hugd ned av hertug Frans av Guise, som representerte det katolske parti. «Blodbadet i Vassy» gav støtet til en mer enn 30-årig krig mellom hugenotter og katolikker i Frankrike. Sitt verste utslag fikk denne krigen i Bartolomeusnatten i Paris 24. august 1572, da Karl 9s mor, Katarina av Medici, satte i gang et blodbad som kostet flere tusen hugenotter livet (se Blodbryllupet i Paris).
Med Henrik 4 av Navarra kom hugenottenes leder på Frankrikes trone. Selv om han av politiske grunner gikk over til den katolske kirken 1593, gav han hugenottene delvis religionsfrihet. Med det det nantiske edikt (1598) ble de sikret en rekke viktige rettigheter, blant annet rett til gudstjeneste overalt i Frankrike utenfor Paris, adgang til statens embeter og rett til å beholde en rekke befestede steder, som de imidlertid ble fratatt 1629. Under Ludvig 14 ble hugenottene utsatt nye angrep fra statens side, til dels terror, og 1685 ble det nantiske edikt opphevet. Flere hundre tusen hugenotter emigrerte på grunn av forfølgelsene, særlig til Sveits, England, Nederland, Tyskland og Nord-Amerika.
Fulle borgerrettigheter i Frankrike fikk hugenottene først etter revolusjonen i 1789. På 1800-tallet oppstod konfesjonelle stridigheter blant de franske hugenotter, og etter atskillelsen av kirke og stat 1905 ble den reformerte kirke delt i to, én konservativ og én liberal. I 1938 sluttet de fleste kalvinistene seg sammen i Den franske reformerte kirke. I 2013 gikk Den franske reformerte kirke sammen med Den franske evangelisk-lutherske kirke og dannet Den forente franske protestantiske kirke.