Er alminnelige i avleiringer fra kambrium til nåtiden. Deres skall lar seg lett oppbevare som fossiler. Trilobittene var karakteristiske sjødyr i eldre paleozoikum, over 10 000 arter er kjent. Sjøskorpionene, som også døde ut i perm, kunne ha en kroppslengde på nærmere 2 m, og er de største leddyr som er kjent. Dolkhalenes utvikling kan følges fra kambrium til nåtiden. Krepsdyr er kjent fra kambrium og i alle senere geologiske systemer. Muslingkreps har spilt en betydelig rolle i de marine avleiringene, tifotkrepsene først i mesozoikum. De første edderkoppdyrene forekommer i silur, men de var sannsynligvis vanndyr. Det ser ut til at leddyrene erobret landjorden samtidig med de første landplantene. Fra denne tiden kjennes edderkoppdyr og vingeløse insekter (muligens også vingete former) fra landavsetninger. Insekter med vinger hadde en nærmest eksplosiv utvikling i karbon, og har siden hatt en enestående posisjon i landjordens fauna.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 946 tegn.