Fredrika Bremer, svensk forfatter, født i Finland, oppvokst i Sverige i et rikt, men gledeløst hjem. Hun utgav fra 1828 Teckningar utur hvardagslifvet. Med Familjen H*** (1830–31), som har vært kalt den første realistiske svenske roman, fikk hun sitt gjennombrudd. De to romanene Presidentens döttrar (1834) og Nina (1835) ble skrevet under en personlig krise. Bremer kjempet med livsanskuelsesproblemer, og gjennomlevde samtidig et kjærlighetsforhold hun ikke våget å satse på. Bøkene gjenspeiler også hennes tvil med hensyn til å fortsette sitt forfatterskap. I Grannarne (1837) og Hemmet (1839) er all uvisshet borte. Hun presenterer her sin platonsk-kristent fargede forsoningstanke og risser samtidig opp et bilde av det sanne familieliv, slik som det skulle være.
I de følgende årene utvider hun emnekretsen. Morgon-väckter (1842) er et bekjennelsesskrift, i En dagbok (1843) er Stockholm bakgrunnen, mens landsbygda beskrives i I Dalarne (1845) og Midsommar-resan (1848). I romanen Hertha (1856) skildrer hun undertrykkelsen av kvinnen innen familie og ekteskap og drøfter likestilling mellom kjønnene, kvinnens selvbestemmelsesrett og hennes rett til utdannelse og yrke. Men bak de konkrete kravene finnes hele tiden hennes idealistiske tro på et universelt brorskap og på menneskets moralske storhet. Bremers bøker gav henne en betydelig internasjonal leserkrets og stort ry. Hun foretok omfattende reiser i Amerika, England og Orienten, idet hun søkte et sted der hennes samfunns- og menneskeideal var gjort til virkelighet. Resultatet ble en rekke reiseskildringer, Hemmen i den Nya verlden (3 bd., 1853–54) og Lifvet i Gamla verlden (1860–62), som alle avspeiler hennes humane, fordomsfrie og vidtfavnende personlighet. Hun står som kvinnesakens store pioner i Sverige.