Andreas Grasmo var en norsk prest og kirkelig organisasjonsmann.
Grasmo ble cand. theol. ved Menighetsfakultetet i 1937 og arbeidet i ulike kristelige ungdomsorganisasjoner før og under andre verdenskrig. Etter krigen var Grasmo en av lederne for organiseringen av det kirkelige hjelpearbeidet i det krigsherjede Tyskland.
Fra 1952 overtok Grasmo som leder for Oslo Indremisjon (senere Kirkens Bymisjon). Han bidro sterkt til å modernisere denne organisasjonen og til å innrette den på profesjonelt hjelpearbeid i nært samarbeid med det offentlige. Samtidig bidrog Oslo Indremisjon under Grasmo til en modernisering av Den norske kirke ved å ansette såkalte drabantbyprester som skulle styrke kirkens beredskap i storbyen.
Fra 1972–1979 virket han som domprost i Tønsberg.