Åpen kildekode viser til programvare som distribueres under forutsetning av at også kildekoden skal være tilgjengelig for brukerne, i motsetning til programvare som utelukkende distribueres i binærform, og der kildekoden er opphaveres hemmelighet.
Beskrivelse
Åpen kildekode innebærer at brukeren får innsyn i hvordan programvaren fungerer og følgelig kan rette feil og gjøre forbedringer eller få noen andre til å gjøre dette for seg. Brukeren kan være et firma eller privatperson og kan eventuelt betale programvareutviklere for å skreddersy programvaren til sin bruk. Den forbedrede programvaren kan deles tilbake til offentligheten, og slik vokser det frem et økosystem av kvalitetssikret programvare som en fellesressurs.
I tillegg innebærer åpen kildekode sikkerhet for at programmet ikke inneholder udokumenterte funksjoner, noe brukere i det militære og andre kritiske eller sensitive sektorer er opptatt av.
Prinsippet for åpen kildekode er at rettinger og forbedringer skal føres tilbake til fellesskapet/økosystemet og være tilgjengelige for alle brukere. Dette er en metode som gjør at programmer distribuert som åpen kildekode raskere oppnår en høy kvalitet, til gode for alle. For at et nytt åpen kildekode-prosjekt skal «ta av» må det oppnå en kritisk masse av interesserte brukere som holder utviklingen i gang, og gjerne støttes av sponsorer, firmaer og myndigheter.
Store prosjekter basert på åpen kildekode
Eksempler på noen store, vellykkede prosjekter basert på åpen kildekode er operativsystemet Linux, webserveren Apache Web Server, e-posttjenere som Postfix, Exim og Sendmail, og nettlesere som Firefox og Chromium. Slike store vellykkede prosjekter samler store fellesskap av feilrettere og utviklere, og danner i tillegg et eget marked for kommersielle tjenester rundt den aktuelle programvaren.
Lisenser
Åpen kildekode er utstyrt med en lisens som spesifiserer frihetene og bruksrettighetene som følger med programvaren. Det finnes en rekke forskjellige lisenser med små variasjoner i bruksrettighetene. Et viktig skille går mellom gjensidige lisenser som gir alle brukere nøyaktig samme bruksrettigheter (for eksempel Copyleft) og som dermed påbyr samme åpenhetskrav til alle forbedringer og avledete verk fra programvaren – og såkalte permissive lisenser som tillater en bruker å gjøre nesten hva som helst, inkludert å lukke (ikke dele) sine forbedringer og lage sin egen hemmelige eller lukkede versjon av den opprinnelige åpne kildekoden. Tilhengere av gjensidige lisenser ser ofte på sistnevnte som parasittvirksomhet på fellesressurser, mens tilhengere av permissive lisenser ser på gjensidige lisenser som unødig restriktive og begrensende.