Beltedyr er en orden av pattedyr. De tilhører overorden gomlere som også omfatter maurslukere og dovendyr. Beltedyrene finnes hovedsaklig i Sør- og Mellom-Amerika.
Beskrivelse
Beltedyreartene varierer mye i størrelse og kroppslengden kan være fra 11 til 100 cm. Vekten fra 100 gram til 60 kg. Kroppens overside er dekket av plateformede hornskjell. Under hornskjellene er det store hudforbeninger. Over ryggens midtparti dannes flere tverrekker som er skilles av myke, og ofte hårbesatte hudpartier. Graden av behåring er svært ulik mellom artene. På ryggens fremste og bakerste del ligger skjellene tettere opp til hverandre. Benplatene er smeltet sammen til et for- og et bakskjold. Lignende skjell finnes også på hodets overside, på lemmene og halen (bortsett fra hos 4 arter i slekten Cabassous som har naken hale). Beltedyrartene har ulike farger fra rosa til mørkebrun. Buksiden mangler skjell og er hårkledd.
Beltedyrene har korte ben med sterke, lange klør som brukes til graving. Baklemmene har 5 klør, mens forlemmene har 2-3 klør. Hodet er avlangt med små øyne. Ørenes størresle i forhold til kroppen varierer mye mellom artene. Beltedyr har lang tunge som brukes til å fange insekter. Tennene er tallrike, og sylindriske i formen. De mangler emalje og rot og vokser hele livet.
Levevis
Beltedyrene er gravende dyr og lever hovedsakelig av insekter og andre virvelløse dyr. De kan også spise små virveldyr, planter, frukt og åtsler. De har generelt dårlig syn, men velutviklet luktesans som benyttes til å finne føde. Beltedyr bor i huler som de graver ut med de lange klørne sine. Leveområdene kan være i skog eller åpne landskap. Noen arter finnes i ørken. Mange av artene er hovedsaklig nattaktive.
Det er en vanlig oppfatting at beltedyr kan rulle seg sammen som piggsvin når de blir skremt, men det er bare to arter i slekten trerbåndbeltedyr (Tolypeutes) som har denne forsvarsmekanismen.
Utbredelse
Beltedyr lever i Sør- og Mellom-Amerika og arten nibåndbeltedyr finnes også i den sørlige delen av Nord-Amerika.
Systematikk
De 22 nålevende artene av beltedyr er fordelt på to familier Dasypodidae (9) og Chlamyphoridae (13). Den mest kjente arten er nibåndbeltedyr, den største er kjempebeltedyr og den minste beltemus.
Trusler
Mange beltedyrarter er i nedgang fordi de jaktes for kjøtt. Habitatødeleggelse og habitatreduksjon er også et stort problem for mange av dem. For fem av artene er bestandstatusen ukjent på grunn av datamangel.For flere beltedyrarter er det en trussel at de fanges for å holdes som kjæledyr. De fleste dør raskt i fangenskap.
Sykdommer
Beltedyr kan bli infisert av leprabasillen, og nibåndbeltedyr har derfor blitt brukt som forsøksdyr i forskning på spedalskhet. Det kan oppstå smitte fra beltedyr til mennesker ved kontakt med dyret eller hvis kjøttet blir spist.
Fossile beltedyr
Fossile beltedyr er hovedsakelig kjent fra Sør-Amerika fra tertiær og eldste kvartærtidsperiode. Noen av disse utdødde artene kunne bli veldig store (lengde over 3 m), og hadde et massivt panser av benplater, som minnet om skilpaddens skjold. Beslektet med beltedyrene er de utdødde skjolddyr, Glyptodontidae.