Beltedyr er en pattedyrfamilie i ordenen gomlere. De er nært beslektet med maurslukere og dovendyr. Beltedyrene finnes i Sør- og Mellom-Amerika.
Beskrivelse
Kroppens overside er dekket av plateformede hornskjell. Under hornskjellene er det store hudforbeninger. Over ryggens midtparti dannes flere tverrekker (mellom 3-12) som er atskilt fra hverandre av myke, og ofte hårbesatte hudpartier. På ryggens fremste og bakerste del ligger skjellene tettere opp til hverandre. Benplatene er smeltet sammen til et for- og et bakskjold. Under tverrekkene danner benplatene halvringer midt over ryggen, i et antall som svarer til tverrekkene. Huden er læraktig, men herdes etter hvert.
Lignende skjell finnes også på hodets overside, på lemmene og halen. Buksiden mangler skjell og er hårkledd. En del beltedyr kan rulle seg sammen som piggsvin som en form for forsvarsmekanisme. Det finnes også noen arter av beltedyr som ikke kan rulle seg sammen fordi de har for mange benplater på kroppen.
Beltedyrene har avlangt hode med små øyne og lange ører.De har veldig dårlig syn, men de har en velutviklet luktesans. Snuten er lang, og brukes også til å grave med.
De har korte bein med sterke, lange klør. Baklemmene har 5 klør, mens forlemmene har 2-3 klør. Kroppslengden er på rundt 50-70cm, hvor den største arten kan bli 150cm, og kan veie opptil 54kg.
Beltedyr har lav kroppstemperatur og lavt stoffskifte.
Tenner:
Tennene er tallrike, men mangler for- og hjørnetenner. Tennene danner ikke en sluttet rekke, men er sylindriske i formen og mangler rot.
Levevis
Beltedyrene er gravende dyr og lever hovedsakelig av insekter og andre virvelløse dyr. De kan også spise små virveldyr, planter og frukt. De bruker luktesansen til å finne føde og klørne til å grave den opp med.
Beltedyr bor i huler som de selv graver ut med de lange klørne sine. I hulen er det bare en inngang. Når de er ute av hulen oppholder de fleste arter seg i åpent terreng.
Utbredelse
De lever i Sør- og Mellom-Amerika. Beltedyr kan også bli funnet i de sørlige delene av Nord-Amerika.
Arter
Det finnes flere arter av beltedyr, treringet beltedyr (Tolypeutes tricinctus og T. macacus), seksringet beltedyr (Dasypus sexcinctus) og niringet beltedyr (Dasypus novemcinctus). Til sammen finnes det 20 arter med beltedyr. Disse blir identifisert av antallet bånd på kroppen deres.
Fossile beltedyr
Fossile beltedyr er hovedsakelig kjent fra Sør-Amerika fra tertiær og eldste kvartærtidsperiode. Noen av disse utdødde artene kunne bli veldig store (lengde over 3 m), og hadde et massivt panser av benplater, som minnet om skilpaddens skjold. Beslektet med beltedyrene er de utdødde skjolddyr, Glyptodontidae.
Sykdommer
Beltedyr kan bli infisert av leprabasillen, og har derfor i forskning av spedalskhet blitt brukt som forsøksdyr. Dette kan smitte fra beltedyr til mennesker via kontakt med dyret eller hvis kjøttet blir spist.