John Ruskin var en engelsk kunstkritiker og forfatter som hadde stor innflytelse i siste halvdel av 1800-tallet.
Han innledet sitt forfatterskap med et forsvar for William Turner og det moderne landskapsmaleri i bind 1 av Modern Painters (1843), som vokste til å omfatte hele Ruskins kunstoppfatning (i alt kom 5 bind). Han støttet også prerafaelittene og delte deres oppfatning av den sene middelalderkunsten.
Ruskins kunstsyn var dypt religiøst, og hans grunntanke var at all stor kunst må være åndelig og moralsk. Dette førte til et sterkt engasjement for å bevisstgjøre samtiden, særlig arbeiderklassen. Før han gikk over til å beskjeftige seg hovedsakelig med økonomi og samfunnsspørsmål ca. 1860, var han blitt kjent og til dels omstridt for sine kunsthistoriske verker.
I de arkitekturteoretiske betraktningene The Seven Lamps of Architecture (1849) reagerte han kraftig på den restaureringsmani som utfoldet seg i England. Hans syn fikk grunnleggende betydning for europeisk bevaringsfilosofi. The Stones of Venice (1851–1853) er en hyllest til gotikken og middelalderens malere. The Political Economy of Art (1857) ble fulgt av en rekke angrep på tidens nyttefilosofer og politiske økonomer.
Ruskin førte en iherdig kamp for å få kristne etiske idealer gjennomført i samfunn og arbeidsliv, blant annet i Unto This Last (1862), Sesame and Lilies (1865) og Fors Clavigera (1871–1884). Han var en av tidens mest innflytelsesrike samfunnsreformatorer og tenkere.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Brooks, Michael W.: John Ruskin and Victorian architecture, 1987, isbn 0-8135-1205-0
- Hilton, Timothy: John Ruskin, 1985-2000, 2 bind
- Hinsch, Luce m.fl.: Pionerer i arkitekturvern : Viollet-Le-Duc – John Ruskin – J.C. Dahl, 1975, isbn 82-90052-10-3
- Leon, Derrick: Ruskin : the great Victorian, 1949