Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Michelangelo

Versj. 15
Denne versjonen ble publisert av Jostein Riiser Kristiansen 2. januar 2020. Artikkelen endret 22 tegn fra forrige versjon.

Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt i renessansen. Han er mest kjent for sine utsmykninger i Det sixtinske kapell, men var også en av renessansens mest særpregede arkitekter. Han ble feiret som den mest betydningsfulle kunstneren i sin samtid.

Bakgrunn og lære

Michelangelo var av gammel florentinsk slekt. Han begynte i lære hos maleren Domenico Ghirlandaio i 1487. Her ble han i to år, og tiden hos Ghirlandaio var av betydning for hans utvikling som maler. Det senere studiet av de antikke skulpturene i Medici-familiens samling var grunnleggende for Michelangelos virke som billedhugger. Skulpturene befant seg i Lorenzo de’ Medicis berømte hage ved San Marco i Firenze. Bertoldo di Giovanni hadde ansvaret for kunsten i hagen og skal ha undervist flere yngre talenter, inkludert Michelangelo. Imidlertid er Bertoldo særlig kjent for sine bronsestatuetter og underviste neppe i steinhuggeri. Noen kunsthistorikere mener at Michelangelo lærte å hugge i marmor av Benedetto da Maiano.

Lorenzo de' Medici viste stor interesse for den unge Michelangelo som ble tatt opp i herskerens hushold. Her ble han introdusert for noen av samtidens sentrale nyplatonske tenkere, og gjennom dem fikk han kjennskap til den klassiske antikkens litteratur. I likhet med studiet av klassisk skulptur var nyplatonismen helt sentral for Michelangelos kunstneriske utvikling. Da Lorenzo de' Medici døde i 1492, forlot Michelangelo Medici-hoffet. Michelangelo var i Roma i 1496–1501, men bodde i Firenze igjen i 1501–1505.

Virke

Blant verkene fra ungdomsårene er marmorrelieffene Madonna på trappen (1492) og Kentaurkamp (ca. 1492, Casa Buonarroti, Firenze), de frittstående skulpturene Bacchus (ca. 1497, Bargello, Firenze), Madonna (1501–1502, Brugge) og Pietà (1501–1502, Peterskirken i Roma) samt kolossalfiguren David (avsluttet 1504, Accademia, Firenze). På denne tiden gjorde han forarbeidene til en stor freske i Firenzes rådhus (1504–05), der han konkurrerte med Leonardo da Vinci. Michelangelos utkast ble aldri utført og er bare kjent gjennom kopier. Her finnes vesentlige trekk i hans bevegelsesproblematikk, kampen mellom det dynamiske og det statiske.

I 1505 drog Michelangelo igjen til Roma for å ta fatt på gravmælet over pave Julius 2, men ble snart avbrutt. Etter Julius 2s død, og etter at Michelangelo hadde malt taket i Det sixtinske kapell, tok han igjen opp arbeidet med gravmælet og skapte den sittende Moses (ca. 1513–1516), som ble midtfiguren i det reduserte gravmælet (fullført 1545, San Pietro in Vincoli, Roma).

I årene 1508–1512 gjennomførte han sin veldige freskoutsmykning av taket i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Michelangelo skapte her en helt ny form for dekorativ figurkomposisjon. Midtfeltet, som er smykket med ni billedfelter med motiver fra skapelseshistorien frem til Noa, er kranset av en rekke sittende, nakne unge menn, og i overgangen til veggene er de mektige profetene og sibyllene avbildet. Arbeidet reflekterer trolig den nyplatonske verdensanskuelse.

Flere år senere fikk Michelangelo i oppgave av pave Paul 3 å male alterveggen i Det sixtinske kapell al fresco (fullført i 1541). Her skapte han en dramatisk tolkning av dommedagsmotivet. Renessansens faste romoppbygning er oppløst, og de fordømte virvles rundt i det endeløst fortapte.

I 1519 fikk Michelangelo i oppdrag å tegne mediceernes nye gravkapell i San Lorenzokirken i Firenze og smykke det med skulpturer. Gravmælene over Giuliano, hertug av Nemours, og Lorenzo 2, hertug av Urbino, ble fullført. Hvert av de to gravmæler har to hvilende figurer; Dagen og Natten ved Giulianos grav, Morgenen og Aftenen ved Lorenzos. I kjelleren under Medicikapellet ble det i 1970-årene avdekket store tegninger og utkast som Michelangelo utførte med kull direkte på veggkalken.

Fra Michelangelos senere år kan også nevnes de to freskene Peters korsfestelse og Paulus' omvendelse i Cappella Paolina i Vatikanet (1542–1550) og hans skulpturer David (Apollon) og Seierherren, begge fra ca. 1530 og Brutus i Bargello i Firenze (1545–1550).

I 1534 drog han fra Firenze for godt. I krigstiden hadde han i 1529 ledet befestningsarbeidene i byen og vist sine evner også som militæringeniør.

Også som arkitekt er Michelangelo en av renessansens mest særpregede. I Roma gav han ideen til Kapitolplassens utforming. Fra 1546 var hans arbeid konsentrert om den nye Peterskirken. Han utformet kirkens sterkt sentraliserte grunnplan, som ettertiden endret, og det storslåtte korpartiet og sentralkuppelen (fullført etter hans død).

Sine filosofiske og religiøse tanker gav Michelangelo uttrykk for i dikt og brev. Diktene til Natten er interessante blant annet fordi de har direkte sammenheng med hans skulptur av samme navn i Medicikapellet.

Betydning

Michelangelos ideer i billedkunst og arkitektur ble bestemmende for hele barokkens utvikling. Selv følte han seg fremfor alt som billedhugger, og de plastiske kvaliteter er dominerende enten han hugger i marmor, maler eller bygger. Michelangelo har i sin kunst skapt dype uttrykk for kjempende ånd og for lidelsens vesen. Mens kunstvitenskapen tidligere gjerne konsentrerte seg om de psykologiske faktorer i Michelangelos personlighet og kunst, er man i nyere forskning opptatt av idéhistoriske aspekter og søker å se kunstneren i forhold til hans samtid.

Verker

Verk) År Plassering
Kentaurkamp (relieff) ca. 1492 Casa Buonarroti, Firenze
Bacchus ca. 1497 Bargello, Firenze
Pietà 1497–1500 Peterskirken, Roma
Madonna 1501–02 Notre-Dame, Brugge
David 1501–04 Accademia, Firenze
Madonna Pitti (rundrelieff) ca. 1504 Bargello, Firenze
Madonna Taddei (rundrelieff) ca. 1504 Royal Academy, London
Moses 1513–16 San Pietro in Vincoli, Roma
Døende fange ca. 1514 Louvre, Paris
Opprørsk fange Louvre, Paris
Slaver til Julius 2s gravmæle ca. 1519 Accademia, Firenze
Kristus med korset 1520 Santa Maria sopra Minerva, Roma
Skulpturer i Medicikapellet:
Dagen og Natten, Morgenen og Aftenen 1519–33 San Lorenzo, Firenze
David (Apollon) 1530 Bargello, Firenze
Seierherren ca. 1530 Palazzo Vecchio, Firenze
Brutus ca. 1545–50 Bargello, Firenze
Nedtagelsen fra korset ca. 1550–53 Domkirken i Firenze
Verk År Plassering
Den hellige familie, Tondo 1503–04 Uffiziene, Firenze
Fresker i Det sixtinske kapell 1508–12 Vatikanet, Roma
Dommedag 1536–41 Det sixtinske kapell, Vatikanet
Peters korsfestelse 1542–50 Cappella Paolina, Vatikanet
Paulus' omvendelse 1542–50 Cappella Paolina, Vatikanet
Bygg År
Medicikapellet, San Lorenzo, Firenze 1519–33
Sal og trapp i Biblioteca Laurenziana, Firenze 1524–62
Kapitolplassen, Roma 1540-årene
Konservatorpalasset (Kapitol), Roma 15631
Palazzo Farnese, Roma 15462
Peterskirken, Roma fra 15463

1Påbegynt 1563, ferdigstilt 1570

2Fullført av Michelangelo etter 1546

3Michelangelo ledet byggearbeidet fra 1546; laget utkast til kuppelen, som i endret form ble bygd 1588–1590

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hibbard, Howard: Michelangelo, 2nd ed., 1985, isbn 0-14-022593-5
  • Hirst, Michael: Michelangelo and his drawings, 1988, isbn 0-300-04391-0
  • Hirst, Michael, red.: Michelangelo draftsman, 1988
  • Hughes, Anthony: Michelangelo, 1997, isbn 0-7148-3483-1