Ukraina er en republikk i det østlige Europa, ved nordenden av Svartehavet. Ukraina er nesten dobbelt så stort som Norge og er Europas nest største land.
Ukrainas flagg er delt i to horisontale felt: blått øverst og gult nederst. Det har vært Ukrainas flagg fra 1848 til 1922, og fra 1991.
Ukrainas nasjonalsang er 'Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død'.
Ukrainas befolkning på rundt 40 millioner er flerspråklig og flerkulturell. Det store flertallet av befolkningen er ukrainere. Russere utgjør den største minoriteten, men også betydelige grupper av tatarer, jøder og moldovere. Urbanisering er høy, særlig i øst.
Ukraina er Europas nest største land, med stepper, skog og fjell som Karpatene. Store elver som Dnipro preger landskapet. Landet har rike jordbruksområder og et mangfoldig økosystem.
Ukraina er en enhetsstatlig republikk med president som statsoverhode og parlament (Verkhovna Rada). Systemet er preget av maktfordeling, men har vært utfordret av politiske og regionale konflikter.
Ukrainas forsvar består av hæren, marinen og luftforsvaret, med fokus på moderne våpen og NATO-samarbeid. Etter 2014 har det vært en betydelig styrking grunnet de russiske angrepene.
Ukrainas økonomi er basert på jordbruk, tungindustri og energi, med stor eksport av korn og metall. Krig og korrupsjon har hatt stor innvirkning på økonomien.
Ukrainas utdanningssystem består av obligatorisk grunnskole og videregående opplæring. Høyere utdanning omfatter nasjonale universiteter og høgskoler samt tekniske institutter.
Ukrainas religiøse landskap domineres av østlig ortodoksi, med Ukrainas ortodokse kirker som sentrale. Katolikker, protestanter og muslimer er viktige religiøse minoriteter.
Ukrainas valuta er hryvnia (UAH). Landet bruker metersystemet for mål og vekt.
Krimhalvøya, kjent for sitt milde klima og strategiske beliggenhet, ble annektert av Russland i 2014, men anerkjennes internasjonalt som en del av Ukraina.
Donetsk er internasjonalt anerkjent som en del av Ukraina, men deler av fylket har vært under russisk okkupasjon siden 2014 gjennom den selverklærte Folkerepublikken Donetsk.
Luhansk er internasjonalt anerkjent som en del av Ukraina, men har vært under russisk okkupasjon siden 2014 gjennom den selverklærte Folkerepublikken Lugansk.
Donbas i Øst-Ukraina er en region kjent for sin kull- og stålindustri. Området omfatter blant annet Luhansk og Donetsk.
Russland har okkupert eller annektert områder i flere tidligere Sovjet-stater: Georgia, Moldova og Ukraina.
Ukrainas historie strekker seg over mer enn tusen år, fra Det kyivske riket som et kulturelt senter, via mongolske invasjoner og unioner med Polen og Russland, til Sovjettiden og selvstendighet i 1991.
Ukraina ble selvstendig i 1991. Landet har siden søkt i finne sin plass i internasjonal politikk, men har opplevd politisk ustabilitet, økonomiske utfordringer og territorielle konflikter, inkludert Krim-anneksjonen i 2014 og Russlands utvidede angrepskrig fra 2022.
Protester mot avvisningen av en EU-avtale førte til Maidan-opprøret og presidentens fall. Russland annekterte Krim i 2014 og gikk inn i Øst-Ukraina.
Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 og pågående krigshandlinger, har hatt stor humanitær og global innvirkning.
Som en del av Sovjetunionen (1922–1991) var Ukraina et nøkkelområde for industri og jordbruk. Landet led under Holodomor, massedeportasjoner og krigsskader. Landet spilte en sentral rolle i Sovjetunionens oppløsning.
Holodomor var en menneskeskapt hungersnød som rammet den ukrainske sovjetrepublikken i årene 1932–1933. Antallet døde er usikkert, men ligger trolig et sted mellom tre og fire millioner mennesker.
I 1954 overførte Sovjetunionen Krim-halvøya fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. Overføringen, markert som en gest av vennskap, var hovedsakelig økonomisk og geografisk motivert. Den ble senere omstridt og er sentral i dagens konflikter.
Tsjernobyl-ulykken i 1986, verdens verste kjernekraftulykke, skjedde i Nord-Ukraina. Eksplosjonen spredte radioaktivitet over store områder, påvirket millioner og forsterket kritikken mot Sovjetunionens håndtering av katastrofer.
Avtale fra 1994 hvor Russland, Storbritannia og USA forplikter seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser, mot at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen.
Ukrainsk er et østslavisk språk og har om lag 47 millioner talere. Det er offisielt språk i Ukraina og har fått styrket status etter uavhengigheten i 1991.
Russisk er et østslavisk språk og det nest mest talte språket i Ukraina. Det har tradisjonelt dominert i byene sør og øst i landet, men bruken har avtatt etter 2014, parallelt med økt støtte for ukrainsk som nasjonalspråk og identitetsmarkør.
Kyrillisk alfabet brukes i ukrainsk og flere slaviske språk, samt språk fra andre språkfamilier i Asia. Det stammer fra middelalderen, utviklet av munkene Kyrillos og Methodios, og tilpasses ulike språk med lokale varianter.
Ukrainsk litteratur har en mer enn tusen år lang historie. I dag er litteraturen i Ukraina flerspråklig og flerkulturell, og skrives på ukrainsk, russisk, krimtatarsk og en rekke andre språk.
Ukrainsk kunst har røtter i middelalderens kirkekunst og ikontradisjon. I dag omfatter den alt fra nasjonalromantikk til moderne uttrykk, med verk som ofte speiler landets historie og identitet.
Ukrainske medier har en rik tradisjon, fra aviser på 1800-tallet til dagens TV og nettaviser. Etter 1991 har mediene blitt mer mangfoldige, men politisk påvirkning og krig utfordrer pressefriheten.
Ukrainsk musikk har dype røtter i folkesang og kobza-tradisjon. I dag spenner den fra klassiske komponister som Lysenko til moderne pop og rock.
Ukrainsk dans har røtter i folketradisjoner som hopak og koliadka. I dag kombineres tradisjonelle og moderne stiler på scener verden over.
Ukrainas flora spenner fra steppegress til skogområder med eik, bøk og furu. Solsikken er et nasjonalsymbol, og landet er kjent for sitt rike biologiske mangfold.
Ukrainas dyreliv omfatter blant annet ulv, gaupe og villsvin i skogene, samt steppefugler og rovfugler. Landet har også sjeldne arter som karpatisk bjørn og visent, med mange vernede naturområder.
Ukraina har et variert klima, fra temperert kontinentalt med kalde vintre og varme somre, til mildere vær ved Svartehavet. Nedbøren varierer, mest i vestlige fjellområder og minst på steppene i sør.
ca. 958–1015
Fyrste av Kyiv som kristnet Det kyivske riket og etablerte kristendommen som statens religion.
Ca. 978–1054
Fyrste av Kyiv kjent for å ha nedfelt det første østslaviske lovverket og for å ha fremmet kulturell utvikling og diplomatiske relasjoner i Det kyivske riket.
1595–1657
Kosakkleder (hetman) som ledet opprøret mot Polen-Litauen 1648–1654, som førte til en de facto uavhengig kosakkstat som spiller en stor rolle for ukrainsk nasjonal identitet.
1639–1709
Ivan Stepanovitsj Mazepa var kosakk og hetman i Øst-Ukraina i 1687–1708. Han tok sikte på å løsrive Ukraina fra Russland og førte hemmelige forhandlinger først med den polske kongen og deretter med med den svenske kongen Karl 12.
1814–1861
Taras Sjevtsjenko var en ukrainsk forfatter og maler. Han regnes som Ukrainas nasjonalpoet og grunnlegger av realismen i ukrainsk malerkunst.
1856–1916
Ivan Franko var en ukrainsk forfatter, filolog og politiker. Han regnes som en av grunnleggerne av moderne ukrainsk litteratur.
1879–1926
Leder av Den ukrainske folkerepublikken under uavhengighetskampen 1917–1921.
1871–1913
Lesia Ukrainka var en ukrainsk forfatter. Hun bidro til å fornye ukrainsk litteratur, og var aktiv i illegalt politisk arbeid som sosialist og ukrainsk patriot.
1909–1959
Leder i den ukrainske nasjonalistbevegelsen, kontroversiell for sin rolle i frihetskampen.
1931-2022
Gorbatsjov var leder av Sovjetunionen fra 1985 til unionen ble oppløst i 1990. Han innførte reformene glasnost og perestrojka, som bidro til Sovjetunionens oppløsning og avslutningen av den kalde krigen.
1934–2022
Leonid Kravtsjuk var Ukrainas første president etter uavhengigheten fra Sovjetunionen, fra 1991 til 1994.
1950–
Viktor Janukovytsj var Ukrainas president fra 2010 til han ble avsatt i 2014. Han var regnet som pro-russisk.
1952–
Russlands president Vladimir Putin har vært sentral i Ukrainas nyere historie, særlig gjennom annekteringen av Krim i 2014 og den russiske invasjonen av Ukraina fra 2022.
1954–
Viktor Medvedtsjuk var i tida rundt Krim-krisen i 2014 mest framtredende Russland-vennlige politikeren i Ukraina.
1954—
Viktor Jusjtsjenko var president i Ukraina fra 2005 til 2010. Han ble regnet som en liberal politiker, og ønsket at Ukraina skulle integrere seg i EU og NATO.
1960–
Statsminister i 2005 og 2007–2010, en fremtredende figur i Oransjerevolusjonen.
1961–
Andrej Kurkov er en ukrainsk, russiskspråklig forfatter oppvokst og bosatt i Kyiv i Ukraina og London i England. I 2018–2022 var han president i ukrainsk PEN.
1965–
Petro Porosjenko var Ukrainas president 2014–2019, og styrket Ukrainas integrasjon med Europa.
1974–
Serhij Zjadan er en ukrainsk forfatter, poet og musiker. Han er særlig kjent for å skrive om outsidere i Øst-Ukraina etter Ukrainas uavhengighet i 1991.
1978–
Volodymyr Zelenskyj er en ukrainsk politiker, som er Ukrainas president fra mai 2019.
Hovedstaden i Ukraina, grunnlagt rundt år 400.
Industriby og viktig transportknutepunkt i nordøst.
Industri- og romfartsby ved Dnipro-elva.
Kull- og stålby, nå okkupert av Russland.
Industriby, nå okkupert av Russland.
Havneby ved Svartehavet, viktig utskipingshavn for korn.
Industriell by kjent for kosakkhistorie og vannkraftverk.
By i vest med universitet, transportknutepunkt og eldre bebyggelse.
Strategisk beliggende ved Dnipro-elvens utløp.
Marinebase på Krim, historisk viktig for sjøfart. Okkupert av Russland.
Administrativt senter og regionalt knutepunkt på Krim, okkupert av Russland.
Historisk by, kjent for Poltavaslaget i 1709.
By på kysten av Krim, kjent som feriested og for Jaltakonferansen.
