øyespleis

Øyespleisen brukes i enden av et tau, mest typisk til å feste tauet til et annet objekt slik som en fortøyningspullert eller kryssholt på en brygge. Den brukes også til å spleise et tau til maljen i et seil eller et fall til et rundholt. Det er da vanlig å spleise den rundt en kause, og bruke en sjakkel for å feste løkken på fallet til seilet eller rundholtet.

Øyespleisen benytter seg av både friksjon og beknip.

Øyespleis, som andre spleiser, svekker tauet svært lite, og er svært sikker. Den er relativt tidkrevende å utføre i forhold til løkkeknuter.

(på tradisjonelt slått tauverk)

Mål at det er nok tau til den planlagte løkken og til selve spleisen. Frigjør tilstrekkelig av kordelene (de får da navnet «dukt») og legg en midlertidig takling (kvelerstikk med garn, eller teip) rundt tauet. Legg også en midlertidig takling/teip på enden av hver av duktene. Legg nå de tre duktene slik at den øverste blir liggende i senter. De to andre duktene ligger på hver sin side av denne. Gjør et innstikk under nærmeste kordel. Stram opp litt.

Gjør det samme med de to andre duktene, den venstre først. Samse godt. Fortsett med å tre duktene over den første og under andre kordel, til du har passende antall innstikk (typisk tre). Dersom det er gunstig med en gradvis overgang mot faste part, gjør man ett ekstra innstikk med dukt en, og to ekstra innstikk med dukt to, før kordelene kappes 5–10 millimeter fra tauet. Samse godt. Dersom det brukes syntetisk tau, kan duktenes ende med fordel svis med flamme.

• spleis
• knute
• kordel
• dukt
• tau
• endespleis

• Ashley, Clifford W. (1993) The Ashley Book of Knots. Faber and Faber. Først publisert i 1944, av Doubleday, Doran and Co.Inc, New York
• Petersen, Johan J. (2015) Knuteboka – Stikk og bruk. Kagge forlag.
• Hille, Hin Kampa (1995) Knoper og spleis i farger. Grøndahl Dreyer.