økonomi og næringsliv i Irland

Jordbruket har stor betydning, men spiller likevel mindre rolle i dag enn før. I 2004 sto jordbruket (inkludert skogbruk og fiske) for 6,4 prosent av sysselsettingen og 3,2 prosent av BNP. I 2017 hadde tallene sunket til henholdsvis 5 og 1,2 prosent. Medlemskapet i EF i 1973 ga de irske bøndene tilgang til større markeder, og inntektene fra jordbruket økte betraktelig i den første femårs-perioden. I den første tiden mottok Irland betydelige midler i forbindelse med de regionale støtteordningene, men i løpet av 1980-årene ble mye av dette omdirigert til medlemslandene i Sør-Europa. Sammen med den generelle jordbrukskrisen innen unionen, blant annet med store overskuddslagre, har dette skapt vansker for jordbruksnæringen i Irland.

Det irske landbruket er hovedsakelig et blandet åker- og husdyrbruk, der størstedelen av inntektene kommer fra husdyrbruket. Brukene er små, og mange drives som familiebruk eller i kombinasjon med andre næringer. Korndyrking (bygg, hvete, havre) er særlig viktig i øst og sørøst. Det dyrkes også poteter, turnips og sukkerbeter. Meieribruket dominerer i sør og sauehold i de høyereliggende deler av landet, især i vest.

Til tross for de relativt rike kystfarvannene omkring Irland spiller fiskeriene en mindre rolle i landets økonomi. Det innenlandske fiskekonsumet er dessuten svært lavt etter vesteuropeisk målestokk. De viktigste fiskeartene er makrell og sild. I elvemunninger og i elvene drives kommersielt fiske etter laks og ål.

Irland har forekomster av olje og naturgass, bly, sink, sølv og kobber. Europas største bly- og sinkgruve ble åpnet 1977 i Navan. Utenfor sørkysten er det gjort drivverdige funn av både olje og naturgass. Naturgass, som utvinnes fra Kinsale-feltet, nyttes både til kraftproduksjon og i husholdningene.

Landets kraftproduksjon domineres av fossile energikilder som naturgass, kull og torv. Bidraget fra naturgass har de siste årene utgjort rundt 50 prosent, mens torv har stått for rundt 7 prosent av produsert kraft. For å minske avhengigheten av importerte energibærere har Irland de senere årene gjennomført en omfattende utbygging av vindkraft. Fra 2008 til 2020 gikk andelen vindkraft opp fra 7 til 36 prosent, som er svært høyt i verdensmålestokk. Sammen med vannkraft og bioenergi utgjør kraft basert på fornybar energi nå rundt 40 prosent av kraftmiksen.

Industri sysselsetter (sammen med bergverk, bygg og anlegg) 11 prosent av yrkesbefolkningen (2015) og bidrar med 38,6 prosent (2017) av BNP. Den raske industriveksten Irland gjennomgikk fra 1960-årene og fremover medførte i grove trekk en overgang fra småindustri rettet mot hjemmemarkedet, til høyteknologibasert, kapitalintensiv og eksportorientert industri. Disse bedriftene er i stor grad på utenlandske hender.

Viktigste bransjer er elektronisk, farmasøytisk og kjemisk industri. I tillegg kommer den tradisjonelle nærings- og nytelsesmiddelindustrien med slakterier, bryggerier, brennerier, møller, sukkerraffinerier og konservesfabrikker. Videre produseres det maskiner og transportutstyr, tekstil og konfeksjon. Mesteparten av industrien finnes i og omkring hovedstaden Dublin og i tilknytning til den internasjonale lufthavnen Shannon.

Viktigste eksportvarer er maskiner og utstyr, datamaskiner, kjemikalier, legemidler, farmasøytiske varer, kjøtt og meieriprodukter. Viktigste importvarer er datautstyr, maskiner, kjemikalier, petroleumsprodukter og tekstiler.

Irland har gjennom historien vært økonomisk avhengig av Storbritannia. Da irene meldte seg inn i EF i 1973, var imidlertid ett av målene å minske avhengigheten til nabolandet. Samhandelen med Storbritannia og Nord-Irland har sunket kraftig de senere årene. Andre viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Frankrike og Belgia.

Irland har et godt utviklet veinett med gjennomgående god standard. Jernbanenettet på 4301 kilometer (2018) er av sekundær betydning. Flytrafikken besørges av det statseide selskapet Aer Lingus. Internasjonale lufthavner finnes ved Dublin, Cork, Knock og Shannon; de to sistnevnte benyttes også på transatlantiske flygninger. Fergeforbindelsene med Storbritannia er av stor betydning, mens den kommersielle bruken av landets kanaler er opphørt. De viktigste havnebyene er Dublin, Cork, Dún Laoghaire, Waterford, Rosslare, Limerick og Galway.

• Irland
• Mynt, mål og vekt i Irland
• Irlands historie