åkersnelle

Åkersnelle har fem til 20 centimeter høye, ugreina vårstengler med sporehus samla i tette aksforma strukturer, strobili, i toppen. Vårstenglene mangler klorofyll og visner tilbake etter at sporene er spredt. Sommerstengelen er ti til 40 centimeter høye og gressgrønne. På de opprette greinene er det første greinleddet lengre enn tannkransen av reduserte blader det går ut fra på stengelen.

Åkersnelle formerer seg med sporer og jordstengler. Hovedjordstengelen er 3–5 millimeter tykk og er dekket av rustbrune hår. Den vokser på 30–50 centimeter dyp, hvor den forgrener seg sterkt og sender opp mange lysskudd. På jordstengelen sitter eggformede knoller, som måler inntil én centimeter i diameter, og tjener som lagringsorganer for næring.

Åkersnelle forekommer på dyrket mark, helst på leirete grunn, i jernbaneområder, på veikanter og i grøfter, på strender, i skog og i vannkanter. Finnes ofte på fuktig, sur sandjord, men vokser også på godt drenert jord. Lavlandsformen av åkersnelle er vanlig over hele landet til over skoggrensa. I fjellet finnes underarten polarsnelle som er mindre, krypende eller oppstigende og som finnes i snøleier, fjellmyrer og tundra.

Lavlandsformen, underarten stor åkersnelle, opptrer som ugress i eng, beite og alle slags åkerkulturer. Den er vanskelig å bekjempe både mekanisk og med kjemiske midler.

Åkersnelle er mye brukt i folkemedisinen og i helsekostprodukter under navnet kjerringrokk.

• kjerringrokk
• sneller