Økonomi og næringsliv i Ukraina

På grunn av svartjordsbeltet er Ukraina et rikt jordbruksland, selvforsynt med de aller fleste jordbruksprodukter. I sovjettiden ble Ukraina regnet som Sovjetunionens kornkammer. Ukraina hadde 19 prosent av Sovjetunionens befolkning, men sto for hele 23 prosent av jordbruksproduksjonen. Før den russiske invasjonen i 2022, kunne Ukraina eksportere korn til rundt 400 millioner mennesker i Afrika, Midtøsten og Asia sammenlagt. Odesa ved Svartehavet er den viktigste eksporthavnen.

De viktigste jordbruksproduktene er, i tillegg til korn, sukkerbete, poteter og andre grønnsaker. Ukraina har betydelig husdyrhold, spesielt storfe, svin og fjærkre. Jordbruket sysselsatte 14 prosent av befolkningen i 2020.

Kommandoøkonomiens fall etter 1991 førte til stor produksjonsnedgang også i jordbruket. Dette snudde imidlertid til en betydelig oppgang rundt årtusenskiftet. En ny lov fra 2021 om kjøp og slag av jordbruksland ble iverksatt for å gjøre investeringer i landbruket mer attraktivt og dermed øke produksjonen ytterligere.

Etter at Russland invaderte Ukraina militært i 2022, og nektet å garantere for fri og sikker passasje for skipene med ukrainsk korn som gikk over Svartehavet, sank den ukrainske korneksporten betraktelig. Dette førte til stor bekymring for sult i mange utviklingsland. Flere av disse var særlig avhengige av ukrainsk hvete.

Etter hvert ble det vedtatt en avtale mellom de stridende partene som skulle sikre eksporten, men Russland trakk seg snart igjen fra denne avtalen fordi de mente vestlige land ikke overholt punkter i dokumentet om å tillate større russisk korneksport. De erklærte nå at de ville anse ethvert skip som besøkte en ukrainsk havn som et mulig militært mål. Ved hjelp av militære tiltak mot den russiske Svartehavsflåten og opprettelsen av en ny seilerute som ligger helt opp mot den vestlige Svartehavskysten, klarte Ukraina allikevel å gjenoppta mye av den opprinnelige eksporten.

Ukraina er et av verdens minst energieffektive land. De har historisk brukt cirka tre ganger så mye energi som gjennomsnittet av OECD-landene per produsert enhet BNP. Dette skyldes både gammel teknologi og dårlig styring av energisektoren. Sektoren moderniseres og omorganiseres i samarbeid med EU, og har etter 2014 sett en forsiktig forbedring. Det internasjonale energibyrået uttalte i 2021 at det hadde vært betydelig framgang, men også at mye gjenstod å gjøres. Fortsatt framgang er viktig både for landets økonomiske utvikling og for at det skal kunne etterleve Paris-avtalens mål om utslippsreduksjoner (den ukrainske regjeringen ratifiserte Paris-avtalen i 2016).

Ukraina får elektrisitet fra vannkraft og varmekraftverk, men landets 15 atomreaktorer stod for omtrent halvparten av strømproduksjonen i 2020 (les mer under Kjernekraft i Ukraina). Seks av disse reaktorene tilhører kjernekraftanlegget i Zaporizjzja. Anlegget ble okkupert av russiske styrker i mars 2022. Russland bygger ut fasiliteter i området for å gjenopprette produksjonen ved anlegget og føre strømmen inn i det russiske strømnettet. I september 2022 annekterte Russland de fire ukrainske fylkene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson.

Tungindustrien dominerer ukrainsk industriproduksjon. Dette var tilfellet i sovjettiden, og er forsterket etter uavhengigheten. De viktigste ukrainske industrigrenene har tradisjonelt vært metallurgisk industri, maskinbygging, kjemisk industri og forsvarsindustri. Ukraina var i 2020 verdens sjette største produsent av jernprodukter. En fjerdedel av den ukrainske arbeidsstyrken jobbet i 2020 innenfor industrien. Til sammenligning jobbet over 60% innen servicenæringene. Russlands invasjon i 2022 førte til et betydelig fall i produksjonen. Deler av industrien ble overtatt av Russland, mye ble ødelagt i krigshandlinger, og deler av arbeidskraften flyktet. Som et ledd i motstandskampen mot Russland, har Ukraina modernisert og gjenoppbygget deler av forsvarsindustrien.

Russland og Kina var i 2019 de største avtagerne for Ukrainas eksport, mens Russland, Tyskland og Kina var de landene Ukraina importerte mest fra. Viktigste eksportvarer er metall, maskiner, elektriske produkter, mineraler, kjemiske produkter, kjøretøyer og matprodukter. Ukrainas viktigste importvarer er foruten olje og gass, mineraler, maskiner, elektrisk utstyr og kjemiske produkter. Etter den russiske invasjonen har imidlertid Russland blitt byttet ut med Kina, Polen og Tyskland som Ukrainas viktigste handelspartnere.

Veinettet var i 2012 på 169 694 kilometer, og samlet jernbanenett var i 2014 på 21 733 kilometer. Begge deler sliter med store vedlikeholdsproblemer. Byene Kiev , Kharkiv, Kryvyj Rih og Dnipro har utbygd undergrunnsbane. Også de ukrainske elvene har en viss transportmessig betydning. Det er seksten internasjonale lufthavner. Ukraine International Airlines er det største flyselskapet.

• Ukraina
• Krigen i Ukraina siden 2022
• Ukrainas historie
• kjernekraft
• landbruk