I afrikansk målestokk er Kamerun økonomisk sett et forholdsvis utviklet land, med betydelige naturressurser, en sammensatt industri, vedvarende økonomisk vekst og en relativt høy gjennomsnittsinntekt. Frem til siste halvdel av 1980-årene ble Kamerun ansett som en av Afrikas økonomiske suksesshistorier. Deretter gikk landet inn i en periode med relativ nedgang, både på grunn av sterk nedgang i prisen på de to sentrale eksportproduktene olje og kaffe på de internasjonale markedene, men også på grunn av lokale politiske forhold. Fra midten av 1990-årene hadde Kamerun fornyet økonomisk vekst, men på 2010-tallet avtok veksten som følge av konflikten med Boko Haram i nord og med den engelskspråklige delen i sørvest (se Ambazonia).
Kamerun er tradisjonelt et jordbruksland, men fra rundt 1980 var landets økonomi i vesentlig utstrekning preget av oljeeksport, samt utvinning av andre mineraler. Allerede fra selvstendigheten i 1960 har landet fulgt en politikk med bred satsing på næringsutvikling og økonomisk vekst, ikke minst med industrireising og har derfor en bredere industribase enn de fleste afrikanske land. Etter hvert som veksten i oljesektoren avtok i 1990-årene, og industrien i noen grad ble rammet av tilbakegang, har eksporten av jordbruksprodukter fått større betydning.
Kamerun har også inntekter fra transitthandel med naboland uten tilgang til havet; siden 2003 også fra oljeledningen fra Tsjad som går til den kamerunske havnen ved Kribi. Landet lå ved årtusenskiftet i konflikt med Nigeria om rettighetene til et potensielt oljerikt landområde på Bakassi-halvøya, som Den internasjonale domstolen i Haag i 2002 besluttet tilhørte Kamerun – med muligheter til fornyet oljeutvinning.
Videreføring av nye infrastrukturprosjekter til tross (se under), er det stadig et manglende politiske skifte på politisk topp-plan i Kamerun. President Paul Biya og hans regime har i 2022 sittet ved makten i 40 år. Korrupsjon er fortsatt ekstremt utbredt, og manglende forutsigbarhet om den videre politiske utviklingen i landet hindrer nødvendig tro på nyskaping i næringslivet, blant både lokale og utenlandske investorer.
Til tross for at mange har dratt nytte av nyere tids økonomiske utvikling, er det fortsatt mange som faller utenfor det organiserte næringslivet, og uten et velferdsnett og uten de rette kontakter eller rett etnisk tilhørighet, er det en økende andel (rundt 40 prosent) av befolkningen som lever i fattigdom. Med økende urbanisering og mer utbredt arbeidsløshet og kriminalitet i byområder, er en økt satsing på utvikling på landsbygda av avgjørende betydning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.