Åland

Opphavet er usikkert. Ifølge en hypotese er det en forkortet versjon av den eldre formen ’Ahvaland’, av urnordisk ahva, ’vann’. På finsk assosieres Ahvaland til finsk ahven, abbor, noe som skapte det finske navnet ’Ahvenanmaa’ på Åland.

Nasjonalsang er Ålänningens sång. Teksten er skrevet av John Grandell, og melodien er av Johan Fridolf Hagfors.

I Østersjøen er Åland skilt fra Sverige i vest av Ålands hav og fra den finske skjærgården i øst av havstykket Skiftet. Åland danner Finlands yttergrense i sørvest, og det vestligste punktet er 19° 7ʹ 3ʹʹ, Eckerö, Märket.

Ålandsøyene er toppene av et forrevet undervannsplatå som strekker seg sørvestover fra Finland. Berggrunnen er hovedsakelig rødaktig rapakivigranitt; i østre deler av skjærgården finnes annen granitt og gneis. Jordsmonnet er steinet og tynt. Den største øya er Fasta Åland på 1010 kvadratkilometer. Denne utgjør nærmere to tredjedeler av Ålands areal. Øya har isskurte terrengformer med mange fjorder, viker og lave dalformer som følger hovedsprekkeretningen nord–sør.

Andre øyer er Brändö, Kumlinge og Sottunga i øst, øygruppen Vårdö i nordøst og Föglö og Kökar i sørøst. Høyeste punkt er Orrdalsklint, 129 meter over havet. Skjærgården Kökar utgjør den sørøstligste del av Åland.

De løse jordlagene består av kalkholdig morenegrus og havavleiringer som gir fruktbar jord mange steder. Nærmere 60 prosent av Åland er dekket av skog. I nord er det noe barskog, ellers er det blandingsskog og løvskog med arter som svartor, rogn, hegg og hassel. Undervegetasjonen er meget artsrik med blant annet flere arter av orkideer. Rundt ni prosent av arealet er dyrket mark.

Av pattedyr finnes blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, ekorn og pinnsvin, og i skjærgården både havert og ringsel. Fuglelivet er artsrikt, blant annet hekker havørn, fiskeørn, vandrefalk og hubro. Mange trekkfugler mellomlander på Åland. Av østlige fuglearter finnes blant annet nattergal og hauksanger. Strandengene har stor en artsrikdom av sommerfugler og biller.

På Åland finnes cirka 40 naturreservater.

Nesten 40 prosent av befolkningen bor i den eneste byen, hovedstaden Mariehamn på hovedøya Fasta Åland. Omkring 60 av 300 beboelige øyer har bosetning.

Befolkningen er finske statsborgere, men de har også et regionalt borgerskap, åländsk hembygdsrätt. Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 84,3 år for kvinner og 79,6 år for menn (2014).

Åland er gjennom lovgivning gitt ettspråklig status med svensk som offisielt språk. Om lag 94 prosent av befolkningen har svensk som morsmål, cirka 4 prosent finsk.

78,3 prosent av befolkningen sogner til Finlands evangelisk-lutherske kirke. Ålands prosti inngår i Borgå stift.

Åland er en selvstyrende del av Finland. Ålands lagting (Lagtinget), med 30 representanter som velges for fire år, er det selvstyrte Ålands parlament. Dette avgjør praktisk talt alle saker av lokal karakter, som skole og utdanning, helse og kultur, postvesen og politi. Lagtinget har ikke kontroll med utenriksspørsmål og rettsvesen, men Lagtinget må godkjenne internasjonale avtaler inngått av Finland som berører Åland.

Til å lede forvaltningen velger lagtinget en landskapsstyrelse på sju medlemmer med en lantråd som formann. Landskapsstyrelsen har for tiden sju medlemmer. Finske myndigheter er representert på Åland av en landshövding. Åland har én representant i Finlands riksdag. Landskapet Ålands valgkrets har bare ett mandat.

Åland har eget politi og er en del av Finlands domstolsvesen. Presidentvalg foregår på samme måte som i det øvrige Finland.

Åland er nøytralt, har vært demilitarisert siden 1856 og innbyggerne har ikke verneplikt.

Åland er inndelt i 16 kommuner: én bykommune, ni landsbygdkommuner og seks skjærgårdskommuner.

Åland har en egen delegasjon i Nordisk Råd.

Åland har hatt bosetning siden steinalderen, funn av steinøkser og leirkar har vist dette. Fra 500-tallet sognet Åland kulturelt til Sverige. Åland ble kort etter 1300 knyttet kirkelig til Åbo (Turku) og ble i 1634 administrativt innlemmet i Åbo stift.

Øygruppen var okkupert av russiske tropper under Den store nordiske krig i 1714–1721. Ved freden i Frederikshavn i 1809 avsto Sverige Åland til det russiske storfyrstedømmet Finland. Britiske og franske flåteenheter ødela de russiske festningsverkene på Åland under Krimkrigen på 1850-tallet, og ved freden i Paris i 1856 ble øygruppen demilitarisert. Demilitariseringen ble bekreftet både etter første og andre verdenskrig.

Etter at Finland ble selvstendig i 1917 gikk Ålands befolkning inn for innlemmelse i Sverige. Folkeforbundet fastslo imidlertid i 1921 at Åland skulle ha finsk overhøyhet. Indre selvstyre ble innført i 1951, og øygruppen fikk eget flagg i 1954. I 1970 fikk Åland egne representanter i den finske delegasjonen til Nordisk Råd.

De første ålandske frimerkene ble utgitt i 1984, og øygruppen fikk eget postverk i 1993. I 1991 ga en ny og liberal minoritetslov Åland utvidet selvstyre og fulgte med Finland inn i EU etter en folkeavstemning i 1995. Åland ble imidlertid ikke en del av momsunionen for å opprettholde det viktige skattefrie salget på fartøyene til og fra Åland, og fikk særordninger om eiendomsrett og rett til drift av næringsvirksomhet. I 2004 ble det opprettet fergeforbindelse mellom Åland og Estland.

• Les mer: Ålands historie

Jordbruk vektlegger dyrking av korn og grønnsaker (særlig løk, kinakål, poteter og epler) samt husdyrhold. Fisket var tidligere av større betydning, men har i senere år gått litt tilbake.

Industrisektoren er relativt beskjeden. Det finnes blant annet metall- og verkstedindustri, høyteknologisk plastindustri og næringsmiddelindustri.

En stor del av Finlands skipsflåte er hjemmehørende på Åland. Blant Ålands største selskaper er fergerederier, banker og forsikringsselskaper.

Turisme, spesielt fergetrafikk, overnatting og hytteutleie, har ekspandert mye og har stor betydning.

Det finske utdannelsessystemet gjelder for Åland. Svensk er undervisningsspråket i samtlige skoler. Högskolan på Åland ligger i Mariehamn. Det er også blant annet en handelsskole, hotell- og restaurantfagskole, yrkesskole og sjømannsskole.

Det finnes to lokalaviser, Ålandstidningen og Nya Åland.

Selskapet Ålands Radio och TV AB ble stiftet i 1996. Finsk og svensk tv videresendes til Åland. Det er flere kommersielle radio- og tv-kanaler.

Kjente forfattere fra Åland er Sally Salminen (1906–1976) med romanen «Katrina» og Anni Blomqvist (1909–1990) med romanene og fjernsynsserien om «Stormskärs Maja». Andre betydelige romanforfattere er Joel Pettersson (1892–1937) som også var maler, Valdemar Nyman (1904–1998), Ulla-Lena Lundberg (1947–), Leo Löthman (1948–) og de siste årene Karin Erlandsson (1978–).

Kunstnerkolonien Önningebykolonin (1886–1914) var en finsk-svensk motsvarighet til kunstnerkolonien i Skagen i Danmark. Kjente billedkunstnere er blant andre Karl Emanuel Jansson (1846–1874) og ovennevnte Joel Pettersson (1892–1937).

Betydelige navn innen ålandsk musikk er blant andre sangeren og skuespilleren Therese Karlsson (1972–) og operasangeren Sofie Asplund (1985–). Rockoff Festival i Mariehamn har vært arrangert årlig i juli siden 1996.

Idrettsarrangementet De internasjonale øylekene ble arrangert på Åland i 1991 og 2009.

• Ålands historie
• Finlands landskap