Åge Hadler

Både far og søster i Hadler-familien var interessert i orientering. Etter å ha blitt trukket inn i miljøet av sin aktive far, ble Åge medlem av orienteringsgruppen i Bergens Turnforening. En stor inspirasjon for ham var det da tidens store norske orienterer, Magne Lystad, kom på besøk til Bergen i 1958. Den 13 år gamle Åge Hadler sikret seg idolets autograf, som behørig ble hengt opp på veggen hjemme på gutterommet.

Under trening prioriterte Hadler kvalitet og intensitet fremfor mengde og flest mulig timer i treningen. I konkurransesituasjon var han sterk både løps- og orienteringsteknisk. Han hadde en unik «flyt» i skogen og en sikker evne til å lese kart og landskap. I tillegg hadde han evnen til å skjerpe seg når «det gjaldt som mest».

Hadler ble student i 1963, og da han startet sine universitetsstudier, flyttet han til Oslo og meldte seg inn i BUL. Hit flyttet også hans tilkommende kone Ingrid, og et suksessombrust «stifinnerpar» oppstod.

Studiene var imidlertid ingen grunn til å gi opp orienteringen. Den kunne kombineres med studiene, både på grunn av sesongopplegget i orientering med sterkest belastning om sommeren, og fordi «kartets og kompassets idrett» i seg selv krever evne til konsentrasjon, kalkulering og til å håndtere en kontinuerlig informasjonsflyt. Dette mente en også å se i rekrutteringen til orienteringssporten, der akademiske miljøer, særlig fra Norges tekniske høgskole i Trondheim og realfag generelt, dominerte.

Åge Hadler tok to individuelle verdensmesterskap, i 1966 og 1972, og ett i stafett i 1970. Han har dessuten en individuell bronsemedalje fra 1968 og to i stafett fra 1966 og 1968. I de nordiske mesterskapene, som har stor prestisje i orienteringssporten, vant Hadler i 1969 og 1971 og tok to stafett-titler (1965 og 1971). I norgesmesterskapene kan Hadler skilte med ikke mindre enn 13 seniormesterskap. Seirene fordelte seg jevnt på ordinær og lang løype samt stafett. For disse prestasjonene ble han tildelt fem kongepokaler.

Åge Hadler ble cand.real. med hovedfag i samfunnsgeografi i 1970, samme år som han ble verdensmester i stafett. Han tok også med seg sin interesse for geografi, kart og landskaper inn i sin sivile karriere. Det er bemerkelsesverdig og kanskje typisk for orienteringsmiljøet han kom fra, at han gjennomførte studier og innledet en yrkeskarriere samtidig som han hevdet seg helt i verdenstoppen. I 1971 ble han ansatt som forsker ved Fondet for markeds- og distribusjonsforskning (FMD) i Oslo. Fra 1976 til 1986 var han direktør samme sted. I 1986 fikk hans interesser for kartlesing kanskje sterkere gjennomslag da han ble ansatt i Kartverket.

Hadler har representert Bergens Turnforening, BUL Oslo, og Idrettslaget Tyrving. Sammen med konen Ingrid Hadler gav han i 1970 ut boken På tvers av stiene. Han er æresmedlem av Idrottslaget i Bondeungdomslaget i Oslo.

• orientering
• orientering – norske verdensmestere

• Goksøyr, Matti: Norsk biografisk leksikon 2
• Hadler, Ingrid og Åge (1970): På tvers av stiene: med giftering, kart og kompass
• Berglia, Knut med flere (red.) (1987): Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år
• Bryhn, Rolf og Tvedt, Knut Are (red.) (1990): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon