Varianter av bokstaven Å
Varianter av bokstaven Å
Lisens: CC BY SA 3.0
Store norske leksikon
Opprinnelsen til bokstaven å er to a-er skrevet over hverandre.
Store norske leksikon
Lisens: CC BY SA 3.0

Å er den 29. og siste bokstaven i det norske alfabetet. Den ble tidligere skrevet aa.

Å gjengir en åpen, bakre, rundet vokal; den samme vokalen skrives også ofte o. På engelsk skriver man o eller aw for en tilsvarende vokal, på fransk o, au, eau, i andre språk oftest o.

Bokstaven er opprinnelig en tysk oppfinnelse, og kom til Sverige gjennom boktrykkerkunsten, der den ble brukt blant annet i Olaus Petris katekisme og i Nya testamentet 1526. Den ble ønskelig da den lange a, som på norrønt ofte skrives á eller aa, gikk over til en å-lyd.

Grafisk sett er ringen i Å-en en liten a skrevet over en «normal» A.

Rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869 foreslo å innføre å i alle de skandinaviske språkene, og enkelte forfattere, som Ibsen og Bjørnson, fulgte oppfordringen. I Norge ble aa offisielt brukt til 1917, i Danmark til 1948.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arne Torp: Skandinaviske «særbokstaver». Språknytt 1/2002.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg