Traumatiske skader er skader som oppstår som følge av ytre påvirkning på kroppen. Det kan være skader som oppstår når kroppen brått bremses ned fra høye hastigheter (høyenergiskade) eller treffes av gjenstander med stor kraft (for eksempel slag med stumpe gjenstander). Personer med traumatiske skader som omfatter flere deler av kroppen, betegnes gjerne som multitraumatiserte.
traumatiske skader
Traume er skade som følge av ytre påkjenninger. I startfasen er det viktig å sikre vitale funksjoner, for eksempel frie luftveier og at pasienten får ventilert lungene.
Årsaker
Pasienter med alvorlige traumatiske skader har behov for en mer systematisk medisinsk vurdering i akuttfasen med såkalte traumeteam. I tillegg til brudd og muskelskader kan store energimengder tilført kroppen kunne gi ulike typer indre skader, enten isolert eller i kombinasjon:
- Hjerneskade, for eksempel hjerneblødninger og andre følger av direkte skade av hjernevev (hjerneødem).
- Skader i bryst, for eksempel direkte skade på lungene (lungekontusjon), punktert lunge (pneumothorax), blødning i lungesekken (hemothorax), blødning i hjerteposen (hjertetamponade) og ribbeinsbrudd.
- Bukorganer, for eksempel sprekk i milten (miltruptur), skade på lever (leverrift eller -ruptur), skade på tarmen eller tarmkrøset og skade av hovedpulsåren (aortaruptur) eller andre større kar.
- Bekkenskader, for eksempel skade på indre kjønnsorganer (genitalia) og brudd i bekkenet som kan gi større blødninger i tilknytning til dette.
- Brudd i store rørknokler, for eksempel brudd i overarmsbeinet (humerus), lårbeinet (femur) og brudd i leggbeinet (crusfraktur).
- Store sårflater som kan gi stort blodtap, spesielt blødninger fra hodebunn, og ved amputasjoner av armer eller bein.
- Skade i ryggmargen grunnet direkte energioverføring eller brudd i ryggsøylen hvor beinfragmenter treffer ryggmargen. Nivået på ryggmargsskaden og graden av denne vil bestemme hvilket nivå pasienten får lammelser og andre utfall fra nervesystemet.
- Brannskader på hud og i luftveier kan følge av å ha vært utsatt for varme, ild eller varme gasser. En person med alvorlig brannskade må undersøkes for andre skader som kan ha oppstått samtidig eller i forsøket på å flykte fra brannen.
Skadebeskrivelser
I media og pressemeldinger er det vanlig å gi en beskrivelse av skadeomfanget til den eller de skadde. Definisjonen av de forskjellige beskrivelsene kan variere. I Norge er det Statistisk sentralbyrå som definerer skadebeskrivelsene.
Lettere skadet
«Lettere skadet» brukes vanligvis om skader som ikke krever innleggelse på sykehus eller som behøver innleggelse kortere enn 24 timer. Avhengig av situasjonen kan det likevel være aktuelt å observere personen på et sykehus for å følge en eventuell utvikling av skaden. Slike skader kan være lettere hjernerystelse, mindre sårskader, mindre brudd, skrubbsår, små kutt eller nakkesleng (whiplash). Eksempler på brudd som kan anses som «lettere skade» er brudd på fingre og tær eller mindre brudd i rygg og ribbein.
Alvorlig skadet
«Alvorlig skadet» brukes vanligvis om større skader som behøver sykehusinnleggelse lengre enn 24 timer, men som ikke er livstruende. Dette kan være kraftig hjernerystelse, skader på indre organer som lunge og nyrer, samt større brudd, kutt eller brannskader.
Kritisk skadet
«Meget alvorlig skadet» eller «kritisk skadet» brukes om alle skader som er livstruende eller som fører til varige og alvorlige mén. Dette er vanligvis åpne hodeskader, hjerneskade, skade på hjernenerver, brudd i ryggen som gir lammelse, knusningsskader, åpne sår inn i brysthulen eller buken, større skade på indre organer eller større indre blødninger.
Stabil og ustabil tilstand
I tillegg til gradering av skaden brukes også uttrykkene «stabil» og «ustabil» om personer med traumatiske skader. Skadde personer betegnes som ustabile dersom de behøver støttebehandling som respiratorbehandling eller vasopressor for å opprettholde vitale funksjoner som pust, blodtrykk og puls. Ustabile personer behandles ofte på intensivavdeling. Stabile personer behøver ikke slik støttebehandling.
Behandling
I akuttfasen vil fokus være å sikre vitale kroppsfunksjoner som frie luftveier, et tilstrekkelig åndedrett og god nok sirkulasjon av blod til kroppens organer, som ofte betegnes ABCDE-prinsippet. I tillegg er det viktig å forebygge nedkjøling da dette vil gjøre at koagulasjonssystemet i blodet fungerer dårligere.
Behandlere ønsker å raskest mulig få avklart de skadene som i størst mulig grad kan true livet og behandle disse først, som for eksempel punktert lunge og større indre eller ytre blødninger. Skader som ikke trenger umiddelbar behandling vil ofte prioriteres til senere i behandlingsforløpet, for eksempel ved mindre brudd.
Personer med omfattende skader vil ofte legges i narkose og behandles i respirator på en intensivavdeling for å kunne muliggjøre den behandlingen som er nødvendig over tid med minst mulig ubehag for den tilskadekomne.
Kommentarer (2)
skrev stian hjpornevik
Traumatiske skader, fellesbetegnelse på skader,
Er ikke dette sirkulært? Jeg leitet egentlig etter en definisjon på skader.
svarte Guro Djupvik
Hei, Stian.
Det kunne kanskje stått at det er en type skader. Du har rett i at det mangler en generell artikkel som definerer skade, jeg skriver dette opp på lista over artikler vi trenger. Takk for godt innspill!
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.