Fotsopp
Fotsopp vises ofte som et rødt, skjellende utslett mellom tær og i tilgrensende hudområder. Med tiden kan soppinfeksjonene spre seg til fotsålene, negler og i noen tilfeller til lysker.
Fotsopp
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Lyskesopp
Soppinfeksjon i lysken vises ofte som et vifteformet utslett oppad med medialt på låret. Typisk er utslettet mest aktivt i randen. Utslettet viser alltid noen grad av skjelling. En person som har sopp i lysken, har i de fleste tilfeller også soppinfeksjon på føttene.
Lyskesopp
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Ringorm
Sopp på kroppen eller på armer eller ben er ofte ringformet. Ringen blir langsomt større. Derfor kalles utslettet ringorm. Utslettet er vanligvis mest aktivt i randen, hvor det alltid sees skjelling. Mikroskopisk undersøkelse av avskrap fra randen av ringen vil vise soppelementer.
Ringorm
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Neglsopp
Soppangrep i storetåneglen fører til at neglen blir misfarget, eventuelt også fortykket og oppfliset. Ofte kan bare én eller noen få negler være angrepet. Men tiden kan infeksjonen spre seg til andre negler og til den andre foten, men det kan ta flere år, noe som viser at neglsopp er lite smittsomt.
Neglsopp
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tinea er en overflatisk infeksjon i hud, hår eller negler, forårsaket av sopper kalt dermatofytter. Fotsopp er det vanligste eksempelet.

Faktaboks

Uttale

t'inea

Etymologi

av latin tinea, 'orm'

Også kjent som

ringorm, som henspeiler på at en del tineainfeksjoner kan fremstå som ringformet utslett som langsomt brer seg utover, slik at ringen blir stadig større

Det er tre aktuelle soppslekter som hver inneholder flere forskjellige arter. De tre slektene angriper også noe ulikt:

  • Trichophyton angriper hud, hår og negler.
  • Epidermophyton angriper hud og negler.
  • Microsporum angriper hud og hår.

Infeksjoner forårsaket av Epidermophyton kalles epidermofytier. Dermatofytter kan bare overleve i forhornet hud, og kan ikke vokse inn i levende vev. Infeksjonene blir derfor aldri farlige.

Utbredelse

Tinea forekommer hyppig, og vanligst er fotsopp (tinea pedis). Om lag ti prosent av befolkningen har til enhver tid fotsopp. Lyskesopp er nesten alltid resultat av en spredning fra egen fotsopp og forekommer nesten bare hos menn. Det er likevel bare et fåtall av dem som har fotsopp som får lyskesopp.

Neglene på føttene, spesielt stortåneglene, er angrepet av sopp (neglesopp) hos 2–4 prosent av den voksne befolkningen, hyppigere hos menn enn kvinner. Hodebunnssopp er en sjelden tilstand i Skandinavia. I Norge ses det oftest hos barn mellom 4 og 14 år som nylig har innvandret fra land i tropiske og subtropiske områder.

Årsak

Soppen overføres mellom mennesker, eventuelt via felles dusj- og badeanlegg. Idrettsfolk som ofte dusjer sammen med andre, har lett for å bli smittet med fotsopp, som etter hvert kan føre til neglesopp. Navnet athlete's foot, «atletfot», henspiller på dette at fotsopp er vanlig blant idrettsfolk. Kombinasjonen av svette føtter, tett fottøy og hyppig eksponering for smitte, gir gode vekstmuligheter for soppen.

Lyskesopp er nesten alltid resultat av spredning fra en soppinfeksjon på føttene hos samme person. Neglesopp er nesten alltid resultat av spredning av fotsopp. Neglesopp smitter i svært liten grad. Det er ikke uvanlig å ha neglesopp på én negl i mange år, uten at infeksjonen sprer seg til neglen på tåen ved siden av. Hvis en person har sopp på en fingernegl, vil det nesten alltid samtidig være soppinfeksjon på én eller flere tånegler. Det er altså en spredning fra soppinfeksjonen på føttene.

Utbrudd av ringorm på kroppen er beskrevet blant brytere. Sopp kan også smitte fra dyr, for eksempel fra katter og kveg, men dette er sjelden i Norge.

Symptomer og sykdomsutvikling

Det kliniske bildet bestemmes mer av hvilket hudområde som angripes enn av hvilken type sopp som er årsaken til infeksjonen.

De vanligste variantene er:

Sopp på øvrige hudområder kaller man tinea corporis (av latin corpus, 'kropp'). Tinea corporis er den varianten som oftest viser det typiske ringformede utslettet. Ofte er det bare lette symptomer, med rød hud som blir tørr og lett skjellende, oftest mest uttalt i randen av utslettet. Utslettet kan ha et ringformet utseende, og ringens diameter øker gradvis. Den gradvis økende størrelsen av ringen er grunnen til at disse infeksjonene også kalles «ringorm».

Symptomene kan være noe kløe og irritasjon, særlig ved lyskesopp. Ofte er det ingen kløe i det hele tatt, og mange går med fotsopp uten å være klar over det. Fordi det ofte er lite symptomer, kan en ringorm i noen tilfeller utvikle seg over flere år og etter hvert dekke store hudområder. Spesielt kan dette skje hvis tilstanden feildiagnostiseres som eksem eller psoriasis og blir behandlet med kortisonkremer. Da blir symptomene dempet, mens soppen får bedre vekstvilkår.

Lyskesopp viser seg som et rødt, fint flassende utslett i lysken, ofte med vifteformet utbredelse nedover på innsiden av låret. Ved neglesopp er det ofte ingen symptomer, men bare kosmetiske forandringer. Neglene blir misfarget, fortykkede og fliser seg opp.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut fra det kliniske bildet. Legen kan vanligvis lett bekrefte diagnosen ved påvisning av sopptråder (hyfer) i avskrap fra angrepet hud eller negl sett under mikroskop. I tillegg kan soppen påvises i avskrap fra angrepet hud eller negl ved PCR-teknikk.

En aktuell differensialdiagnose ved ringorm på kroppen eller armer og bein, er det ringformede, gradvis større utslettet som kan oppstå ved infeksjon med erythema chronicum migrans (borrelia). I motsetning til ved ringorm, er huden ved denne tilstanden helt glatt, uten skjelling.

Behandling

Soppinfeksjoner i hud er som regel enkle å behandle med lokale midler. Mest brukt er terbinafin eller preparater i imidazolgruppen (antimykotika). I Østen har det de siste årene utviklet seg arter som er resistente mot terbinafin. I India er soppen Trichophyton indotinea dominerende som årsak til tinea. Denne gir et hissigere sykdomsforløp enn vanlig ved tinea og behandling med de vanlige soppmidlene vil svikte.

Hvis man har mer utbredte infeksjoner eller neglesopp, kan det være behov for systemisk behandling, det vil si behandling med tabletter, for eksempel med terbinafin. Neglesopp er vanskelig å bli kvitt uten systemisk behandling. Behandlingstiden for neglesopp er rundt tre måneder, men det kan ta mange måneder etter avsluttet behandling før neglene igjen får normalt utseende.

Forebygging

Dermatofytter har generelt liten evne til å smitte. Personer som dusjer mye og bruker fellesbad, er mest utsatt. Det viktigste tiltaket for å forhindre infeksjon, er å unngå å gå med fuktige føtter. Spesielt er mellomrommet mellom de to ytterste tærne et sted der soppen lett får grobunn.

Komplikasjoner

Noen personer som har soppinfeksjon, utvikler en slags allergi mot soppen. Det kan føre til at de får utslett også på steder der det ikke er soppangrep. Dette utslettet kalles mykid. Den vanligste varianten av mykid er at en person som har fotsopp, får eksem på hendene, som en allergisk reaksjon på soppen på føttene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg