synsfelt

Ved noen øyesykdommer kan man miste det meste av synsfeltet, slik at man bare sitter igjen med den sentrale delen av synsfeltet. Dette kalles tunnelsyn eller kikkertsyn. Personer med tunnelsyn i begge øyne er sterkt sosialt og yrkesmessig handikappet, og har ikke minst store vansker med å ferdes i ulendte eller sterkt trafikkerte omgivelser, selv om skarpsynet (visus) kan være normalt på begge øyne. Tunnelsyn skyldes vanligvis den medfødte sykdommen retinitis pigmentosa, men kan også skyldes langtkommen grønn stær.

Ved sykdommer som grønn stær og betennelse i synsnerven kan man oppdage bestemte områder i synsfeltet hvor synet er mer eller mindre nedsatt, såkalte skotomer.

Ved sykdom eller skader foran eller bak synsnervekrysningen, eller i selve krysningen, vil det oppstå defekter i det ene øyets eller begge øynenes synsfelt. En skade av det ene øyet eller den ene synsnerven foran synsnervekrysningen vil gi defekt bare i dette øyets synsfelt. Hvis det derimot er selve synsnervekrysningen eller synsbanene bakenfor som er rammet, vil man gjerne finne synsfeltutfall i den ene halvdelen av begge øynenes synsfelt.

Ved en skade i synsnervekrysningen, for eksempel som følge av trykk fra en svulst i hypofysen, vil først og fremst de kryssende nervetrådene fra de indre netthinnehalvdelene bli skadet. Disse netthinnehalvdelene mottar synsimpulser fra øynenes temporale synsfelt. Skade i synsnervekrysningen medfører derfor synsfeltdefekter i begge øynes ytre halvdeler av synsfeltet, altså høyre halvdel av høyre øyes synsfelt, og venstre halvdel av venstre øyes synsfelt, såkalte bitemporale hemianopsi.

På grunn av deres lange løp inne i kraniehulen rammes synsbanene ofte av sykdomsprosesser i hjernen, og ved å undersøke synsfeltet kan man ofte temmelig sikkert fastslå beliggenheten av en slik sykdomsprosess.

En skade av synsbanen i venstre hjernehalvdel bak synsnervekrysningen vil ramme nervefibrene fra temporale del av netthinnen i venstre øye og nervefibrene fra nasale netthinnedel i høyre netthinne, og dermed gi utfall i høyre del av synsfeltet til begge øynene. Hvis hele den ene halvdelen av ett eller begge øynes synsfelt er falt bort, kalles dette hemianopsi.

En skade i den ene synsbanen bakenfor synsnervekrysningen vil altså føre til synsfeltutfall i samme side i de to øynes synsfelt (homonym hemianopsi). Hvis for eksempel hele venstre synsfelthalvdel mangler i begge øyne, foreligger en venstresidig homonym hemianopsi. En pasient med slik venstresidig homonym hemianopsi er som regel klar over at det er noe galt med synet, men kan gjerne tro at det bare er synet på det venstre øyet som er blitt svekket.

Et større høyresidig hjerneslag er en vanlig årsak til venstresidig homonym hemianopsi, men hjerneslaget i seg selv kan også medføre en venstresidig synsmessig uoppmerksomhet (visuell neglekt). Dette i tillegg til det venstresidige homonyme synsfeltutfallet gjør at pasientene ved lesing lett overser begynnelsen (venstre del) av neste linje. De kan også ofte ha vansker med å følge linjene, fordi struktur og rom- og retningsoppfatning gjerne er nedsatt, slik både ord og linjer i teksten kan falle ut.

Et høyresidig homonymt synsfeltutfall skyldes ofte et venstresidig hjerneslag. I denne hjernehalvdelen medfører skader langt sjeldnere neglekt. Disse slagpasientene vil til tross for sitt synsfeltutfall ofte beholde en rimelig god leseevne, da deres oppfattelse av struktur, rom og retning ofte er godt bevart. De vil derfor ofte kunne lære seg måter å kompensere for sitt høyresidige synsfeltutfall. Så lenge synsfeltutfallene består, vil de imidlertid ikke kunne få beholde sitt førerkort.