strupehodet – Store medisinske leksikon

Illustrasjon av de øvre luftveiene. Skillet mellom de øvre og nedre luftveiene går ved strupehodet, her vist med stemmebåndene. Når man svelger, legger strupelokket seg over stemmebåndene slik at mat og drikke blir ført ned spiserøret og ikke havner i luftrøret.

Øvre luftveier

Av Store norske leksikon/Biorender/BioRender.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Strupehodet er et rørformet organ i strupen, foran på halsen, litt nedenfor tungebeinet. I strupehodet ligger stemmebåndene som vi bruker når vi snakker og synger. I tillegg til å lage stemme stenger strupehodet passasjen til de nedre luftveiene under svelging. Hvis passasjen ikke stenges godt nok, kan man få mat eller drikke i «vrangstrupen».

Faktaboks

Også kjent som: larynx

Strupehodet er bygget opp av brusk, bindevev og muskulatur. Innvendig er det formet nærmest som et timeglass, og danner forbindelsen mellom de øvre og nedre luftveiene.

Strupehodet kan bli ganske tydelig hos menn i løpet av puberteten. Øvre del av strupehodet kalles ofte for adamseplet.

Anatomi

Strupehodet har et komplisert 'skjelett' som er bygget opp av brusk, ikke beinvev. Det består av følgende deler:

skjoldbrusken (cartilago thyreoidea)
ringbrusken (cartilago cricoidea)
de to pyramidebruskene (cartilagines arytenoideae)
strupelokket, også kalt epiglottis (cartilago epiglottica)

Strupehodebruskene holdes sammen med elastisk bindevev og små muskler som gjør at de enkelte delene kan beveges presist i forhold til hverandre. Musklene styres av nervus vagus (tiende hjernenerve) og grener fra denne (nervus laryngeus inferior). Nervene gir også sensibilitet til strupehodets ømfintlige slimhinne. Oppad er skjoldbrusken forbundet med tungebeinet (os hyoideum), nedad er ringbrusken forbundet med luftrøret (trachea).

Skjoldbrusken

Skjoldbrusken er den største og fremste enkeltdelen i strupehodet. Den består av hyalin brusk og er formet som to sammenhengende plater omtrent vinkelrett på hverandre, nesten som baugen på et skip, slik at den dekker fronten og sidene i strupehodet som et beskyttende skjold. I vinkelen øverst er adamseplet, som er atskillig kraftigere utviklet hos mannen enn hos kvinnen. Her har brusken et lite søkk i midten (incisura thyreoidea superior) som man kan kjenne under huden.

Baktil har skjoldbrusken to par 'horn': ett par oppe (cornu superius) som er forbundet med tungebeinet, og ett mindre par nede (cornu inferius) som har ledd- og bindevevsforbindelse med ringbrusken.

Øvre kant av skjoldbrusken er forbundet med en bindevevsmembran til tungebeinet. Fra øvre del av vinkelen mellom de to skjoldbruskplatene stikker det elastiske strupelokket (epiglottis) opp bak tungeroten.

Ringbrusken

Ringbrusken er formet som en signetring; den danner basis for de andre delene av strupehodet og ligger under og halvt innenfor skjoldbrusken. Den bakre, tykkere delen (lamina cricoidea) har to leddflater som danner ledd med de to små trekantede pyramidebruskene.

Pyramidebruskene

Pyramidebruskene er svært bevegelige og har hver en basal leddflate og to utspring: ett baktil som er feste for muskulatur, og ett fortil som er feste for stemmebåndet (ligamentum vocale).

Stemmebåndene

Stemmebåndet består på hver side av et sterkt, elastisk bindevevsbånd mellom fremre del av pyramidebrusken og innsiden av skjoldbrusken. På innsiden av skjoldbrusken ligger stemmebåndene tett ved hverandre. Toppen på hver 'pyramide' ender i en spiss: cartilago corniculata.

Stemmebåndene er kledd med slimhinne (flerlaget plateepitel) som danner en fold (plica vocalis) på hver side. Ovenfor de «ekte» stemmebåndene ligger de tykkere og bløtere «falske» stemmebåndene (plicae vestibulares).

Strupelokket

Strupelokket er elastisk og slimhinnekledd. Det er flatt og tungeformet, og er festet med en bindevevsstilk til innsiden av skjoldbrusken fortil, ovenfor de falske stemmebåndene.

Muskulatur

Tre enkle tegninger av strupehodets brusk og indre muskler sett ovenfra. Skjoldbrusken er formet som en omvendt V, og ringbrusken er ringformet. Pyramidebruskene sitter på den bakre delen av ringbrusken og har en fremre spiss og en lateral spiss. Musculus vocalis er festet på den fremre spissen. Musculus cricoarytenoideus posterior er festet til baksiden av den laterale spissen. Musculus cricoarytenoideus lateralis og musculus thyreoarytenoideus er festet til forsiden av den laterale spissen. — Denne prinsippskissen viser hvordan strupehodets indre muskler beveger pyramidebruskene og kontrollerer åpningen av stemmespalten.

Skjoldbrusken, ringbrusken, og pyramidebruskene sett ovenfra, uten muskulatur. Merk rotasjonsaksen til pyramidebruskene.

*Musculus cricoarytenoideus posterior* dreier pyramidebruskene bakover og utover. Stemmespalten er åpen.

*Musculus cricoarytenoideus lateralis* og *musculus thyreoarytenoideus* dreier pyramidebruskene innover. Stemmespalten snevres inn.

Strupehodets indre muskler

Av Selma Evenstad/Per Holck/Store norske leksikon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Strupehodet er forsynt med flere små muskler, både på innsiden og på utsiden; de navngis gjerne etter sitt utspring og feste. De utvendige musklene kan heve, senke og fiksere strupehodet.

De indre musklene er festet til pyramidebruskene og beveger disse. Det er disse som kontrollerer strammingen av stemmebåndene samt åpningen mellom dem, det vil si stemmespalten (rima glottidis). De er derfor knyttet til stemmebruk.

Stemmespalten innsnevres av musklene musculus cricoarytenoideus lateralis (av klinikere ofte bare kalt «lateralis») og musculus thyreoarytenoideus. Stemmespalten utvides av musculus cricoarytenoideus posterior (ofte bare kalt «posticus»). Stemmespalten spennes og slakkes av musculus vocalis og musculus cricothyreoideus ved å tippe skjoldbrusken i forhold til ringbrusken. Musculus vocalis påvirker også den finere avstemte spenningen i stemmespalten ved isometrisk kontraksjon.

Slimhinnen er forbundet til bruskskjelettet i strupehodet med løst bindevev med en rekke slimproduserende kjertler. Spesielt er sidefoldene og de falske stemmebåndene rike på kjertler, og er meget ømfintlige. Når man svelger, blir strupehodet løftet opp og frem, samtidig som tungeroten skyves bakover og trykker strupelokket ned over inngangen til strupehodet (strupeporten, aditus laryngis), slik at denne lukkes, og man unngår å få mat og drikke ned i luftveiene.

Stemmedannelse

Når man puster vanlig, er stemmespalten åpen og stemmebåndene slappe. Når man skal si noe, tipper skjoldbrusken fremover og stemmebåndene strammes. Samtidig dreies pyramidebruskene innover, slik at stemmebåndene blir parallelle og stemmespalten (rima glottidis) innsnevres. Ved å fiksere strupehodet ved hjelp av den utvendige muskulaturen, og presse luft ut gjennom den smale spalten, setter man stemmebåndene i svingninger, med trykkbølger til luften over dem. Jo mer luft, desto kraftigere stemme.

Stemmens utvikling

Menn har større strupehode og dermed lengre stemmebånd enn kvinner. Hos menn kan stemmebåndene bli opptil 25 millimeter lange, mens hos kvinner kan de bli om lag 15 millimeter. Menn får derfor dypere stemme enn kvinner.

Hos barn er stemmebåndene bare 10–12 millimeter lange, og stemmene deres er derfor lyse. Lyden av stemmen kan forsterkes ved at brystveggen samtidig vibrerer, såkalt stemmefremitus.

Stemmeskiftet inntrer når strupehodet vokser i puberteten. Med økende alder blir stemmen mer ensartet for begge kjønn. Spesielt dyp stemme hos kvinner kan være tegn på en hormonell forstyrrelse.

Det er talesenteret i hjernebarken som styrer den muskulaturen i strupehodet som regulerer bevegelsene som skaper ord og toner sammen med leppene, ganen og tungen, og ikke bare lyden.

Sykdom og skade

Ved irritasjon av slimhinnen i strupehodet utløses hoste. Ved infeksjoner (laryngitt) eller ved allergiske reaksjoner vil slimhinnen lett kunne hovne opp og gjøre det vanskelig både å snakke og puste. Dette gjelder spesielt hos småbarn, hvor strupehodet er forholdsvis trangt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hode og hals

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo