stent

Felles for de fleste stentene er at de kan føres på plass uten en kirurgisk operasjon. De kan plasseres via et endoskop eller gjennom et lite snitt i huden. Plastrør kan fjernes når årsaken til innsnevringen er borte. Noen få metallstenter kan også fjernes når behovet endres. Stenter og stentgraft i blodårene er derimot alle permanente.

Årsaken til behandlingen kan være innsnevring på grunn av steiner, kreft eller skader i urinveiene og gallegangene, noen ganger i luftveiene og mage-tarm-kanalen. Stentgraft kan benyttes i spiserøret for å stoppe en blødning. I blodårene benyttes stenter sammen med ballong for å åpne og hindre tilbakefall av en innsnevring. Hyppigst er stent i bruk i kransarteriene ved hjerteinfarkt eller hjertekrampe (angina pectoris), og ved innsnevrede blodårer til beina (perifer arteriell sykdom). Stentgraft benyttes ved utvidelser i blodårene (aneurismer) og ved blødninger.

• Les mer om stentbehandling

Stenter og stentgraft i blodårene holder seg åpne i mange år. Teknisk utvikling har redusert metallmengden og samtidig beholdt styrken på disse. Tilsetting av et medikament til stenten har ytterligere bedret langtidsresultatene. Det er også mulig å utvide stentene på nytt hvis de blir trange. Mange av plaststentene kan byttes om det er behov.

Ordets opprinnelse er usikker, men kan stamme fra den engelske tannlegen Charles Thomas Stent (1807–1885) som i 1856 oppfant et materiale for munnavtrykk, senere markedsført som Stents. Ordet kan også komme av det gamle engelske ordet stent ('strekke, utvide'). I betydningen rørformet karprotese ble ordet første gang brukt i 1983 av den amerikanske radiologen Charles Theodore Dotter (1920–1985).

• stentbehandling
• PCI
• aneurisme
• stentgraft