skulderen

Skulderen kan beveges både med og uten armens bevegelser. Bevegelsene i skulderbuen er for eksempel når man trekker skuldrene oppover uten å bevege selve armen. Alle bevegelser overføres til overkroppen via leddet mellom kragebeinet og brystbeinets øvre del (sternoklavikularleddet).

Det totale bevegelsesutslaget i skulderbuen følger tilnærmet en sirkel, sett fra siden. Kragebeinet roterer fremover når skulderen løftes. Bevegelsesutslaget i skulderbuen er omtrent 50° oppover (musculus levator scapulae, musculus trapezius, øvre del), cirka 30° fremover (musculus serratus anterior, øvre del), cirka 30° bakover musculus trapezius, midtre del), og cirka 5° nedover (musculus pectoralis minor, musculus trapezius, nedre del). Leddkapselen er kraftigst fortil, og reduserer dermed armens utoverrotasjon i forhold til innoverrotasjonen. Musklene som styrer disse bevegelsene, går mellom brystkassen og skulderbladet, og mellom brystkassen og kragebeinet.

AC-leddet (akromioklavikularleddet) er leddet mellom skulderbladet og kragebeinet. Rundt dette leddet er det en leddkapsel som er forsterket av kraftige leddbånd. Leddbåndene begrenser bevegeligheten i leddet.

Mellom kragebeinet og skulderbladet går det også et kraftig, stramt leddbånd (ligamentum coracoclaviculare) som styrker forbindelsen mellom de to beina. Et særlig viktig bånd (ligamentum coracoacromiale) ligger over skulderleddhodet, mellom skulderhøyden (acromion) og ravnenebbet (processus coracoideus), og hindrer overarmen i å gli oppover.

De musklene som virker på skulderbuen, både stabiliserer og beveger den. De fordeler også de overførte kreftene fra armene på en større del av skjelettet. Det er i hovedsak fem muskler som virker på skulderbuen.

Kappemuskelen (musculus trapezius) er den største av disse musklene. Den springer ut fra ryggtaggene i hals- og brystregionen og fester seg til to steder på skulderbladet: skulderhøyden og skulderkammen. Den løfter, senker eller trekker skulderbladet inn i retning ryggsøylen, og roterer det fremover.

Langs skulderbladets mediale kant fester rombemuskelen (musculus rhomboideus) seg. Den trekker skulderbladet inn- og oppover. Det gjør også en liten ovenforliggende muskel, skulderbladløfteren (musculus levator scapulae).

Mellom innsiden av skulderbladet og brystkassen ligger sagmuskelen (musculus serratus anterior). Den er festet på skulderbladets mediale kant og går fremover og fester seg lateralt på første til niende ribbein. Den trekker skulderbladet utover og fremover, det vil si at den følger brystkassens form. Muskelen bidrar dessuten til rotasjon av skulderbladet når armen føres utover (abduseres).

På forsiden av brystkassen ligger den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor). Den går vifteformet fra andre til femte ribbein, opp til ravnenebbet (processus coracoideus) på skulderbladet. Muskelen trekker skulderbladet frem og nedover.

Skulderleddet tillater vanligvis følgende bevegelsesutslag i armen:

• fremoverføring (anteversjon), cirka 180°
• bakoverføring (retroversjon), cirka 50°
• utoverføring (abduksjon), mer enn 180°
• innoverføring (adduksjon), cirka 45°

Musklene som styrer disse bevegelsene, går mellom armen og brystkassen/skulderbladet. Selve skulderleddet er riktignok bare ansvarlig for omtrent halvparten av bevegelsesutslagene. At man likevel kan bevege armen såpass mye, skyldes at leddkapselen er relativt løs og at skulderbuen begynner å bevege seg sammen med armen når bevegelsen overskrider en viss grense. Ved for eksempel aktiv utoverføring begynner skulderbladet å dreie sammen med armen når den har nådd cirka 60–70° (passiv utoverføring: cirka 90°). Ved fremoverføring (anteversjon) av armen dreies skulderbladet fremover.

Musklene som virker på skulderleddet beveger armen og stabiliserer overarmsbeinets leddhode i den grunne leddpannen. De viktigste musklene for dette kalles samlet for rotatormansjetten. Det er følgende fire muskler:

• musculus supraspinatus
• musculus infraspinatus
• musculus teres minor
• musculus subscapularis

Disse presser til dels leddhodet fast mot leddpannen, mens andre slapper av i et samspill som tillater bevegelse uten at skulderen går ut av ledd. Mellom deres senefester og overarmsbeinet er det flere slimposer (bursae).

Den viktigste abduksjonsmuskelen i skulderleddet er den store deltamuskelen (musculus deltoideus, midtre del). Den kan imidlertid også virke som adduksjonsmuskel (fremre og bakre del), som innoverrotator (fremre del) og som utoverrotator (bakre del). Adduksjonsmuskler er også den store brystmuskelen (musculus pectoralis major) og den store, runde akselmuskelen (musculus teres major).

Den bredeste ryggmuskelen (musculus latissimus dorsi) går mellom brystkassen og armen og bidrar til å rotere overarmen innover, og å addusere og ekstendere armen. Utoverrotasjonen gjøres hovedsakelig av den nedre skulderkammuskelen (musculus infraspinatus), den lille runde akselmuskelen (musculus teres minor) og deltamuskelens bakre del. Også overarmens tohodete muskel (musculus biceps brachii) fører armen fremover med begge sine hoder; det korte hodet (caput breve) fester seg på ravnenebbet, mens det lange hodet (caput longum) fester seg på et utspring over leddpannen. På overarmens bakside vil den trehodete muskelen (musculus triceps brachii) bevirke en bakoverføring av armen, da den fester seg med sitt lange hode på undersiden av skulderleddpannen.