sklerose

Oftest skyldes sklerose at en betennelse eller skade som har gjort at kroppen har laget nytt bindevev (fibrose). Synlig fibrose kalles arr. Det oppstår gjerne etter knivkutt eller andre skader i hud og underhud. Noen vev i kroppen kan tilhele tilbake til det helt normale etter en betennelsesprosess, for eksempel etter lungebetennelse, men i de fleste organer forårsaker betennelsen arrdannnelse. Strålebehandling for kreft kan også føre til fibrose eller sklerose. Sykdommer i karvegger kan skade vevet de forsyner med blod ved å tilby for lite oksygen. Denne oksigenmangelen kan lede til at vevet gradvis skleroseres.

I svært skadet eller dødt (nekrotisk) vev, kan det også avleires kalk fra blodet. Det kalles dystrof forkalkning. Det kan da bli meget hardt.

Oftest brukes begrepet sklerose sammensatt med et annet ord. Det sammensatte ordet beskriver en type sykdom. Felles for disse er at betennelsen fører til hardt bindevev eller arrvev. I hvor stor grad dette skjer, varierer fra person til person og avhenger blant annet av hvilke signalstoffer betennelsen aktiverer. Eksempler på slike sykdommer er:

• multippel sklerose, en betennelsesprosess i sentralnervesystemet
• arteriosklerose, som innebærer at blodårevegger blir stive og forkalkede
• systemisk sklerose, som oftest kalles sklerodermi. Ved denne sykdommen dannes bindevev i mange deler av kroppen men mest tydelig i blodårevegger
• skleroserende cholangitt, som er en sykdom der galleganger blir betente og etterhvert sklerotiske
• amyotrofisk lateral sklerose, som rammer de nerveceller i hjerne og ryggmarg som styrer muskulatur

• arteriosklerose
• aterosklerose
• multippel sklerose (MS)
• systemisk sklerose
• skleroserende cholangitt
• amyotrofisk lateral sklerose