puls

Pulsfrekvensen er antall pulsslag per minutt, og svarer normalt til hjertefrekvensen. Hjerteslagenes hyppighet og regelmessighet kan derfor bedømmes ved at man teller pulsen, unntatt i de tilfellene hvor hjertevirksomheten er meget uregelmessig.

Pulsfrekvensen i hvile (hvilepulsen) er hos friske voksne 50–80 slag per minutt, hos barn 90–100 slag per minutt og hos spedbarn 130–150 slag per minutt. Individer med god kondisjon har en lav pulsfrekvens (50–65 slag per minutt) i hvile, men kan prestere en maksimalfrekvens på omkring 200 slag per minutt under store anstrengelser, avhengig av alder. Maksimalfrekvensen avtar med omtrent ti slag per minutt hvert tiende leveår, fra om lag 200 hos 20-åringer.

Pulsfrekvensen endres ved en rekke sykdommer. For eksempel blir den høyere ved forhøyet stoffskifte og feber, og lavere ved økt hjernetrykk. Anstrengelser og psykiske stress øker pulsfrekvensen.

Pulsen føles best på tommelfingersiden av håndleddets bøyeflate, hvor radialarterien (arteria radialis) ligger like under huden mellom bøyesenene og kan trykkes inn mot spolebenet. Hvis man skal telle pulsen hos en annen person, bruker man spissen av peke- og langfinger. Bruker man tommelfingeren, risikerer man å telle sin egen puls i tommelfingerens store arterie. Se armen.

Andre steder der pulsen vanligvis er lett å kjenne er over halsarterien og lyskearterien.

For en nærmere analyse av pulsen kan man tegne opp en pulskurve som viser hvert pulsslag som en hurtig (bratt) stigende og langsomt fallende bølge. Bølgens høyde (pulsamplituden) avhenger av blodfyllingen i kretsløpet og av blodtrykket.

Pulsen kan på denne måten gi opplysning om hjertets funksjon, om blodfylling og blodtrykk, og også om pulsårenes tilstand, fordi forkalkede, stive arterier gir mindre etter for trykkvariasjonen. Er årene dessuten blitt forsnevret, kan den passerende blodmengden bli så liten at pulsen nesten blir umerkelig.

• hjertet
• blodomløpet
• blodtrykk