polypper

Polypper i hud kan sees på hele kroppen, men er oftest på steder med noe økt friksjon, slik som i armhulene. I hud kalles de hudtagger eller fibroepiteliale polypper.

I tarmen skyldes polypper unormal vekst av epitelet (neoplasi). Til tross for dette er betegnelsen «polypp» i hyppig bruk i dagligtalen. Tarmpolyppene inndeles i følgende typer:

• hyperplastisk polypp (av hyperplasi, 'økt cellevekst')
• tubulært adenom (av tubulus, 'rør, kanal')
• tubulovilløst eller (sjeldnere) rent villøst adenom (av villus, 'tott')
• sagtakket hyperplastisk lesjon

Med unntak for hyperplastisk polypp kan alle disse utvikle seg til tykktarmskreft. Imidlertid har personer med hyperplastiske polypper ofte også andre polypptyper som kan gi kreftutvikling.

Klassifisering av disse typene gjøres i histologiske snitt ut fra vekstmåte og utseende av epitelet. Tubulære adenomer og tubulovilløse eller villøse adenomer betegnes høygradig eller lavgradig dysplasi basert blant annet på plassering og utseende av cellekjernene i de neoplastiske cellene. Når adenomet er over én centimeter, har over 25 prosent villøse strukturer, eller er det veldig dysplastisk kalles det ofte for avansert adenom. Disse har høyere risiko for utvikling av adenokarsinom i polyppen eller adenokarsinom i andre deler av tarmen.

Man antar i dag at det å fjerne tarmpolypper kan hindre kreftutvikling, og blant annet derfor har man i Norge startet et nasjonalt tarmscreeningsprosjekt.

Enkelte pasienter har svært mange polypper i tarmen, og noen har den arvelig betingede familiær polyppose. Disse har stor risiko for kreftutvikling.